Ønsker dere alle et riktig godt nytt år!

God jul!

Ønsker dere alle en riktig god jul - ta vare på de gode stundene.

*Laila*

Hva har skjedd?

Tiden etter 24. oktober har flydd - og bloggen har ikke blidd prioritert i en hektisk hverdag. Nå skal jeg forsøke å "hente meg inn" igjen med en kjapp oppsummering av de siste 2 mnd.....

Første hverdag som ordfører startet med møte med Statens Vegvesen, for å bli orientert om arbeidet som har vært gjort i forbindelse med Altapakken, samt å ha en dialog om veien videre. Et konstruktivt møte, som imidlertid raskt ble klubbet ned av sentrale AP-politikere i Oslo - alternative finansieringsløsninger var uaktuelt, bompenger eller ingen vei! Dette finner vi oss ikke i, og har ennå dialog med sentrale myndigheter for å sikre nødvendig veiutbygging i kommunen vår, og en trygg europavei inn i Finnmark fylke.

Videre den første uken var det formannskapsmøte, konjukturbarometermøte med DnB, møte med Grieg Seafood og konsert med Tverrelvdalen Veterankorps.

Uke 44: Mandagen var fyllt med møter, og tirsdag bar det avgårde til Hammerfest for å delta på Industripolitisk konferanse. Fikk holdt et innlegg der, og synliggjort Altas visjoner og muligheter. Deretter kjørte vi til Lakselv, og KS Fylkesmøte hvor jeg ble valgt inn i styret i KS Finnmark. Vel hjemme igjen fredag var det representantskapsmøte i Vefas, og jeg ble valgt til leder i representantskapet. Helgen ble tilbrakt i Tromsø sammen med Høyre-kollegaer og folkevalgtopplæring.

Uke 45: Møte med NHO mandag, og møte med styringsgruppen Altapakken tirsdag. Formannskapsmøte onsdag, og diverse småmøter torsdag.

Uke 46: Møte med Alta Sami Searvi mandag, Alta VGS onsdag og gruppemøte onsdag kveld. Torsdag traff jeg det nyvalgte ungdomsrådet, og hadde internt kommunal budsjettopplæring om kvelden. Fredag var det møte i gruppen "Altaprosjektet" før jeg dro til Oslo på Høyres ordførerkonferanse.

Uke 47: Jeg ledet mitt første kommunestyremøte mandag, og det gikk meget bra! :-) Tirsdag var det møte i Vest-Finnmark Regionråd, og onsdag møter med Avinor, Samisk Språksenter og gruppemøte på kvelden. Torsdag var det nytt formannskapsmøte, med innstilling budsjett 2012. Fredag fikk vi opplæring i bruk av iPad, kommunen skal bli papirløs og det sparer vi både miljøet og økonomien for. Informasjon om vannregulativ på slutten av dagen. Lørdag representerte jeg kommunen i anledning Sparebanken Nord-Norges 150-årsjubileum i Alta på Nordlys Hotel - en trivelig aften!

Uke 48: Mandag formiddag hadde vi møte med SISA, før jeg dro til møte i LU i Tromsø hvor LU ble formelt oppløst. En trist dag for det nord-norske samarbeidet. Tirsdag startet jeg med tannlegebesøk og null hull, før møte med ABBL og IMDI. Onsdag fikk jeg gleden av å åpne North Energys nye kontor før jeg kjørte til Lakselv og det årlige kontaktmøte med fylkesmannen. Fredag deltok jeg på Alta Kraftlags årsmøte, før jeg om kvelden var på medlemsmøte og julebord sammen med Alta lokallag av Norges Fibromyalgiforbund. Lørdag feiret vi Sibelcos 50-årsjubileum i Finnmarkssalen.

Uke 49: Startet uken i Hammerfest med møte i Vest-Finnmark regionråd og regionting. Vel hjemme tirsdag ettermiddag avholdt Alta Høyre sitt årsmøte, og Ivar Pettersen ble valgt til leder. Gratulerer! Onsdag og torsdag var viet folkevalgtopplæring for alle kommunestyrerepresentantene, og helgen ble tilbragt i Oslo med energiseminar i regi Statkraft søndag. Fikk desverre ikke deltatt på nobelkonserten, da jeg måtte rekke flyet hjem.

Uke 50: Kommunestyremøte mandag, og budsjett 2012 ble vedtatt. Desverre ikke nok penger til alle gode formål, men tror vi er godt i gang med å få økonomien i pluss. En del omstuktureringer må komme, bl.a. innen helse og skole. Etter et vel gjennomført kommunestyremøte bar det rett avgårde til Vadsø, hvor det var fylkestings onsdag. Tilbake i nordlysbyen natt til torsdag, så jeg rakk frisørtimen torsdag - nyfrisert til jul ;-) Fredag hadde jeg et hyggelig telefonmøte med fiskeriministeren, møte med Mainstream og telefonmøte med styrelederen i Aurora Kino. Helgen har blitt tilbragt i heimen! Har en deilig 4. søndag i advent! :-)

Ordfører i Alta Kommune

I dag, 24. oktober 2011, ble jeg valg som ordfører i Alta Kommune.

Ettermiddagen har jeg brukt på en rolig hjemmestund, og prøver å la situasjonen synke inn. Det er en stor oppgave jeg har foran meg, og jeg har store forventninger til meg selv.

Jeg tar iallefall vervet på største alvor, og håper å kunne vise meg tilliten verdig.

Jeg sto opp i dag som "bare" Laila Davidsen, og går nå å legge meg som Ordføreren i Alta.

Brakvalg - og forhandlinger

Valget er over, og Høyre har over hele landet gjort et kjempevalg. Så også i Alta og i Finnmark. Kommunestyregruppen til Alta Høyre er økt fra 2 til 10, og fylkestingsgruppen er økt fra 4 til 7. Dette er helt fantastisk!

I Alta sitter vi nå i forhandlinger med Kystpartiet, FrP og Venstre om å samarbeide for å styre kommunen de neste årene. Dette mandatet har velgerne gitt oss med klar margin, så vi skal komme i havn. Men det er hektiske dager, og vanskelige avgjørelser. Håper på en felles uttalelse førstkommende mandag.

God helg :-)

Nedtelling til valgdagen!

Lørdag 10. september, og jeg sitter hjemme å slapper av. Føler at jeg kan gjøre det nå, for jeg har gitt alt i denne valgkampen!

Vil takke alle mine kollegaer rundt omkring i fylket, som også har stått på dag og natt for å få ut det glade Høyre-budskap. At vi har nådd ut til velgerne tyder meningsmålingene på. Vi har også lyktes i å holde fokus på egen politikk, og latt andre ta seg av personangrep og usakligheter. Jeg er stolt over å være i Høyre!

Dagens meningsmåling til fylkestingsvalget gir Finnmark Høyre en oppslutning på rekordhøye 21,3 %. Dersom dette blir resultatet på mandag vil jeg være rørt til tårer.....

God helg, og godt valg!

Mitt innlegg i Alta Høyres åpne møte med Erna Solberg 16. august

Kveldens tema er altså “Reiselivets plass i en nordområdesatsing”.

Reiseliv har alltid vært viktig for Finnmark Høyre, og var også satsningsområde ved forrige valg.

Allikevel kommer jeg i dag til å gå litt utenfor tema – men det er også fordi at reiselivet er avhengig av mange av de tingene jeg vil fokusere på – nemlig utdanningsmuligheter, kompetent arbeidskraft og gode kommunikasjonstilbud.

Det er et faktum at ting henger sammen – også i nordområdene.

Jeg er fylkesordførerkandidat for Høyre i Finnmark, det mest spennende fylket pr dags dato. Finnmark er et fylke som har store muligheter foran seg.

Vi ser en rivende utvikling i mange ulike næringer – deriblant reiselivsnæringen. Og den sjansen vi nu har til å forme en god fremtid for Finnmark, den må vi forvalte godt.

Vi har lenge slitt med høy arbeidsledighet, men dersom vi griper tak i den positive utviklingen vi ser kan komme, vil faktisk situasjonen snu seg – og vår utfordring vil bli å få tak i nok arbeidskraft – og kompetent arbeidskraft.

Noe av behovet kan vi selv skaffe, gjennom å tilby våre ungdommer utdanningsmuligheter i de yrkene som vil bli etterspurt her i fremtiden. Men noe arbeidskraft må vi også hente utenfra. Da må vi ha et godt samfunn å by dem, med utviklingsmuligheter og høy trivselsfaktor.

Vi vil være selvberget, og vi vil ha vekst og utvikling i fylket. Vi vil ikke lengere sitte som en råvareleverandør – men vi vil beholde en større andel av verdiskapninga i fylket. Da må vi naturligvis selv gjøre en innsats – og det vet jeg heldigvis også at vi ønsker!

Allikevel er det slik at også staten har et ansvar. Og da tenker jeg ikke på tiltakspakker eller fattigmannsgaver – men de har et ansvar for å bygge ut en infrastruktur som gjør at vi faktisk kan utnytte de mulighetene vi har – og som også nasjonen Norge vil være avhengig av i fremtiden.

Finnmark Høyre skal ta ansvar for fylkesveiene. Selv om vi etter vei-gaven fra staten i fjor har et etterslep på 1 milliard, så skal vi jobbe beinhardt for å få skikk på veiene. Vi har 23 fylkesveier som i dag er karakterisert som trafikkfarlig – og allikevel opplever vi at rammene til samferdsel blir redusert av flertallet på fylkestinget. For Finnmark Høyre er det uaktuelt!

Finnmark Høyre vil også støtte de lokalforeningene som har klare synspunkt angående bompengefinansiering!

Det betyr at Finnmark Høyre vil støtte et nei til bompengefinansiering av veier i Alta kommune. Det betyr også at Finnmark Høyre vil støtte Tana Høyre i et nei til bompengefinansiering av ny Tana Bru, som har nettopp samme døgntrafikk som E6 vest for Alta – og som Arbeiderpartiet og SV nu har vedtatt skal brukerfinansieres.

På E6 er det er altså bare 1700 biler i døgnet som passerer, og 1100 av dem er befolkningen i bygdene utenfor Alta.

Bompengefinansiering av slike veier, uten kollektivtilbud og uten omkjøringsalternativ, ja nesten uten biler! – det er uaktuelt.

Jeg vet at også Høyre sentralt ser denne utfordringen, og de var også tydelig på at E6 vest for Alta skulle finansieres uten bruk av bompenger – og foreslo dette i Høyres alternative NTP.

Derfor er jeg også trygg på at Høyre, og Erna, også i fremtiden vil se behovet for bedre infrastruktur i Finnmark, slik at nasjonen Norge kan fortsette sin olje- og gassutvinning, sin mineralaktivitet, sin fiskerinæring - og også får utnyttet potensialet i reiselivsnæringen i nord.

Landsdelskommentaren, fredag 26. august

Det er 25. august, og jeg sitter jeg ute i Altafjorden, om bord på Renøy, og skriver ukens Landsdelskommentar.

Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennenes miljøvernavdelinger fra hele landet er for tiden på seminar i Finnmark, og i dag er det befaring med båt rundt Seiland som står på programmet. Som styremedlem i Seiland Nasjonalpark er også jeg med på turen. Og jeg er stolt av landsdelen! Jeg er så stolt at også jeg tar bilder av det vi ser og det vi opplever.

Det er en vakker landsdel og et vakkert fylke vi har å vise frem, og Seiland er en fantastisk øy med en helt spektakulær natur. Også været spiller på lag med oss i dag, slik det har gjort i store deler av sensommeren her i nord. Sola skinner fra en evigblå himmel, og sjøen er nærmest speilblank. Ja, det hele fremstår nærmest som verdens beste reklameplakat!

Når jeg sammenligner denne dagen med mine opplevelser den siste uken, så er det mye som er likt. Jeg har nemlig vært på rundtur i Finnmark, besøkt både Vadsø, Tana, Kirkenes, Honningsvåg og Havøysund. Denne turen har jeg tatt med bil. Også disse stedene er vakre, med hver sin særegne og unike natur. Været har også vært strålende. Men, det har ikke vært like behagelig å kjøre bil. Når jeg tenker på hva vi tilbyr våre innbyggere, vårt næringsliv og våre turister av kjørekomfort og sikkerhet, så blir jeg flau. Vi har all verdens mulighet til å utnytte vår landsdel, vise den frem for hele verden, men da kan vi ikke presentere en slik veistandard som vi gjør i dag. At deler av den faktisk er trafikkfarlig bekymrer meg sterkt.

Vi er mulighetenes landsdel. Vi skal utvikle nye næringer, vi skal satse på reiseliv og vi skal skape vekst og optimisme i landsdelen. Da er det enkelte elementære ting som må være på plass, og det er blant annet gode og trygge veier.

Min anmodning til både lokalpolitikere, fylkespolitikere og sentrale politikere – sett samferdselspolitikk på dagsorden, og prioriter dette nå. Jeg ønsker å vise fram landsdelen vår på en trygg måte. Jeg er stolt av innbyggerne, av naturen, og av det vi har å by på av opplevelser - og vil gjerne være det også i fremtiden. Ingen skal måtte velge vekk landsdelen for at den er trafikkfarlig å bevege seg i.

Møt Finnmark Høyres fylkesordførerkandidat!

Lailas reiserute valgkamp 2011

13. august                          Alta                       Valgkampåpning, kl. 11-15

16.-17. august                   Alta                       Arrangement med Erna Solberg

18. august                          Vadsø                   NHO valgmøte – alle parti

19. august                          Tana                      Bedriftsbesøk/stand, kl. 10.30-16.30

20. august                          Sør-Varanger    Stand, kl. 11-15

22. august                          Alta                       Dørbank Kronstad, kl. 18-20

23. august                          Alta                       Fremlegg Høyres NN-program, kl. 9-10

23. august                          Honningsvåg     Bedriftsbesøk/stand, kl. 13-16

24. august                          Måsøy                  Stand, kl. 12-17

25. august                          Seiland                 Rundtur med DN, kl. 9-16

25. august                           Alta                       Debatt Finnmark Idrettskrets, kl. 19-21

26. august                          Hammerfest      - ikke bekreftet

26. august                           Kvalsund             Stand kl. 17-18

27. august                          Opptatt privat

29. august                           Alta                       Frivilligmøte Offroad Finnmark kl. 18-20

30.-31. august                   Trondheim         NHO Småtinget

1. september                    Hasvik                  Bedriftsbesøk/stand, hele dagen

2. september                    Kautokeino        Bedriftsbesøk/stand, hele dagen

3. september                    Alta                       Høstsprell/stand

5.-6. september              Sør-Varanger    Konferanse “Frodig fokus”

6. september                    Båtsfjord             Samling med Båtsfjord-kvinner, kl. 18-20

7. september                    Berlevåg              Stand, kl. 11-14

7. september                    Tana                      Dørbank, kl. 17-19

8. september                    Vardø                   Bedriftsbesøk/stand, kl. 11-14

8. september                    Vadsø                   Stand, kl. 15.30-17.30

9.-10. september            Alta                       Stand

12. september                  Porsanger           Stand, kl. 13-17

12. september                  Alta                       Valgvake på Han Skjenke

Elevhybler

Viser til siste tids debatt om mangelen på elevhybler ved enkelte videregående skoler i Finnmark.

Svaret fra fylkesordføreren om at det tar mange år før dette problemet er løst mener Finnmark Høyre er en defensiv holdning til et alvorlig problem! Det er et dårlig signal til alle våre håpefulle som vi ønsker skal få seg en god utdanning i hjemfylket, og oppleve utdanningstiden som positiv og trygg.  Her må fylkeskommunen, i samarbeid med den enkelte vertskommune og private utbyggere finne en løsning innen neste høst – vi kan ikke gå flere skoleår i møte med samme type utfordring.

I Finnmark er vi kjent med, og har akseptert, at mange elever må reise fra hjemstedet for å ta seg utdanning. Mange av disse er unge og uerfarne ungdom, og det er vår plikt å sørge for at disse har akseptable boforhold på det stedet de må reise til for å gå på skole. Det handler om trygghet for både eleven og foreldrene.

Derfor ønsker Finnmark Høyre å sette dette høyt på dagsorden, og dersom vi kommer i posisjon på fylkestinget etter valget vil vi umiddelbart ta tak i dette, slik at man sikrer at gode løsninger er på plass innen neste høst.

I tillegg er det et krav fra Finnmark Høyre at borteboende elever skal gis mulighet til ukependling mellom hjem og skole, og det betyr en sterkere satsing på kommunikasjonstilbudet i fylket.

Laila Davidsen

1. kandidat Finnmark Høyre

Mitt landsmøteinnlegg 2011

Kjære Landsmøte

Jeg er stolt over å være politiker fra Høyre når samferdsel diskuteres.

Høyre har stor troverdighet innenfor samferdsel - også i mitt fylke, Finnmark.

Det har ikke dagens regjering!

I Finnmark har vi en vei som binder oss sammen med resten av Norge, E6.

Den europaveien har vært stengt en rekke ganger i vinter, pga ras og rasfare. Det betyr at både private og næringsliv må kjøre en omvei for å komme seg inn i fylket, nemlig gjennom Finland. En omvei på 60 mil.

Men selv om vi ikke er blitt lovet rassikring på europaveien slik at veien kan holdes åpen, er vi lovet ny asfalt. Ikke med midtdeler, eller tilstrekkelig bredde, men dog – ny asfalt.

Vi er også lovet bomstasjon. På E6. På en vei med 1700 biler i døgnet mener de rødgrønne det bør komme en bomstasjon! At det koster mer å kreve dette inn enn hva som skal investeres, det er av underordnet betydning. Bompengetrollet skal bo i hele landet!

For litt over ett år siden fikk også vi en litt forsinket julegave. Vi fikk veier!  Men når vi hadde fått en så stor gave, så tenkte regjeringen: da trenger de ikke penger i tillegg!

Så nå sitter vi med 23 veistrekninger som er stemplet trafikkfarlige, og et vedlikeholdsetterslep på over 1 milliard kroner. Takk for gaven…..

Ved Snøhvitutbyggingen i Hammerfest var vi ikke forberedt, og sørget ikke for oppgradering av infrastrukturen i forkant. Nå fortsetter olje- og gass-eventyret, og vi i Høyre må vise at vi har vilje til satsing. Et minimum må selvfølgelig være at E6 blir opprustet, uten bompenger.

Men vi kan ikke stoppe der. Det må et skikkelig samferdselsløft til, for at næringslivet skal kunne utnytte det potensialet som ligger der, og som vil gi både regionen og nasjonen et løft, og sikre våre fremtidige inntekter. Utgifter til inntekts ervervelse er noe vi i Høyre har skjønt. Vi må være i forkant, ikke i etterkant.

Handling nå vil velgerne sette pris på!

Kipparifestivalen 2011

I juli var alle politiske parti invitert til debatt under Kipparifestivalen i Børselv. AP, Venstre og Høyre stilte opp. Under kan du lese min innledning:

"Jeg må få starte med å takke for invitasjonen til Kipparifestivalen 2011 og hit til Kainun Isntitutti – Kvensk Institutt, som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur.

Vi har lang tradisjon i Finnmark for å leve i et multikulturelt samfunn. Det skal vi alle være stolte av. Ifølge de skriftlige kilder har vi også hatt kvensk bosetning her siden 1500-tallet.

Kvener har et eget språk og en egen kultur som er ulik både norsk og finsk, og kvensk språk og kultur er fortsatt levende, både i deler av Finnmark men også i andre deler av Nord-Norge. Kvener er en nasjonal minoritet, så kunnskap om kvensk språk, kultur og historie behøves i hele Norge. Det kan vi sammen sørge for vil være et faktum også i fremtiden.

I dag lar vi kvenene selv styre utviklingen av sitt språk og sin kultur, med støtte fra staten. Det ønsker jeg også skal være tilfelle i fremtiden. At de som sitter med skoen på gis anledning til å utvikle sin egen fremtid – det er for meg riktig vei å gå.

Det anslås at det finnes opp mot 15 000 kvener i Norge, og de fleste kvener har både samiske og norske slektninger. De har også tilpasset seg miljøer som er blitt påvirket av en flerkulturell mangfoldighet. Den typiske moderne kvenen sies å være en norskspråklig nordmann som kjenner sin slektshistorie. Jeg vet at min bestefar var kven, så da kommer vel også jeg inn under kategorien “moderne kven”.

I 2005, når Høyre satt i regjering, ble kvensk anerkjent som eget språk – og opprettelsen av Kainun Instittutta/Kvensk Institutt her i Børselv har vært et viktig bidrag i å ivareta språket. Det ser vi også ut fra formålsparagrafen til instituttet, som sier at det overordnede mål er å synliggjøre og å anerkjenne kvensk språk og kultur, oppnå tospråklighet i kvenske kjerneområder og at kvensk språk og kultur skal bli et aktivum og en ressurs både for enkeltindivider og samfunnet. I så måte kan vi si at instituttet har en gjort en god jobb, men at de også har en stor oppgave foran seg – for vi er jo ikke i mål, og jobben er ikke avsluttet.

For Høyre er det viktig å opprettholde et inkluderende samfunn, og la enkeltindividet utøve sin kultur og sitt språk. At dette skjer i et samspill med det øvrige samfunn er av avgjørende betydning – selv om vi har ulike kulturer skal vi leve sammen i ett land og med ett felles språk. Med den felles forståelsen vil det være enklere å få allmenn aksept for de ulike kulturer, og de ulike språk.

Alle mennesker har og skal ha rett til å velge sin tilhørighet uten innblanding utenfra. Det er dessuten fullt mulig for et menneske å definere seg både som same, kven, nordmann eller annet. Det er opptil personen selv.

Det vil ikke være heldig om vi får en utvikling som oppleves som en konkurranse mellom samer, kvener og nordmenn, hovedutfordringen vil være å få våre ulike folkegrupper til å leve i et samspill – og føle at de har lik innflytelse og like rettigheter.

Temaet Kvensk som ressurs håper jeg kan synliggjøre kveners ønske om å bidra til å synliggjøre det mangfoldet vi faktisk har i fylket vårt, og det på en positiv måte.

Så langt mener jeg dere har gjort en god jobb, og opprettelsen av Kventunet er et viktig bidrag til den videre jobben vi sammen skal gjøre for at også kvener skal få mulighet til å opprettholde og videreutvikle sitt språk og sin kultur. Å kjenne til bakgrunnen sin, både for nåværende og kommende generasjoner, er viktig for identitetsfølelsen.

Jeg er ikke her med en oppskrift til hvordan vi kan få dette til i fremtiden. Jeg vil lytte til innspill fra dere, lytte til hvilke utfordringer dere har og ikke minst lytte til hvilke muligheter dere ser for dere! Ved å lytte til dem det gjelder, vil jeg også ha et bedre utgangspunkt for å ta avgjørelser og kjempe politiske kamper videre.

Jeg ser frem til den videre debatten, og håper jeg vil sitte igjen med mye lærdom og mange tanker om hvordan vi skal videreføre og utvikle det rike og mangfoldige fylke vi har!"

Laila Davidsen, 1. kandidat for Finnmark Høyre

En hel nasjon i sorg.

En ufattelig hendelse har rystet hele landet.

Mine tanker går til ungdommene i AUF som har opplevd noe de aldri skulle opplevd, deres pårørende og nære og til ofrene i regjeringskvartalet.

Vi sørger sammen, og gråter over det som har skjedd.

Kondolerer.

Alle parti fokuserer på Høyre - det gjør også vi i Høyre.

Jeg synes det er gøy å se at de øvrige politiske parti så tydelig utroper Høyre som det reelle alternative til sittende regime. De debatterer Høyres politikk i avis etter avis. Utfordringen er jo at de ikke helt har satt seg inn i vår politikk, og dermed ikke er sannhetsvitner for velgerne. Derfor vil jeg som Høyre-politiker si litt om hva Alta Høyre har tenkt å gjøre etter valget, om velgerne skulle gi oss mulighet.

Alta Høyre ønsker å få fart i næringsutviklingen. For Høyre er det viktig å skape verdier før vi skattlegger dem. Får vi til en økt verdiskapning i kommunen vil vi også øke skatteinntektene. Vi må ha flere ben å stå på, og følge med i den rivende utviklingen vi ser kommer. Det må tilrettelegges for industri og annen næring, og vi vil aktivt ta kontakt med de aktører som kan være aktuelle samarbeidspartnere. I tillegg må vi naturligvis ha fokus på det eksisterende næringsliv, lytte til dem og forsøke å gi dem best mulig rammevilkår for å utøve og utvikle sin næring.

Alta Høyre vil få fart i boligbyggingen. I dag er det stor etterspørsel etter boliger, og prisene blir dermed unaturlig høye. Det er ingen logikk i at det skal være dyrere å etablere seg i Alta enn i Oslo. Får vi ikke økt antall boliger vil det være svært vanskelig for unge å etablere seg i kommunen.

Alta Høyre ønsker å sette fokus på skolen. Vi må sørge for at lærerne har mulighet til å sette læring i fokus, sørge for tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere, og gi elevene det læringsmateriellet de behøver for å tilegne seg den kunnskapen de behøver.

Alta Høyre skal få økonomien under kontroll. Det må imidlertid gjøres på en måte som ikke tar knekken på våre ansatte, setter våre eldre på gata eller i et avisoppslag fjerner skolene i livskraftige bygder.

Alta Høyre ønsker et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser med god kvalitet, og som vil være et godt sted å bo for våre eldre. I dag har vi 3 sykehjem i kommunal regi og 1 sykehjem i privat regi. Alta Høyre mener at dersom vi opprettholder ett sykehjem i kommunal regi vil de øvrige sykehjemmene kunne drives av private eller ideelle organisasjoner. Dette vil skjerpe ønsket til alle eierne om å ha det beste sykehjemmet hvor våre eldre har det godt og trives. En sunn konkurranse, hvor man kan og bør lære av hverandre.

Alta Høyre vil sette fullt trykk mot sentrale myndigheter for å få utbedret dårlige statlige veier og rassikret farlige strekninger. Det er ikke innbyggerne i Alta som skal betale prisen for at vedlikehold og samferdselssatsning har vært nedprioritert gjennom mange år. Alta Høyre kommer ikke til å akseptere bompengefinansiering av veiene i kommunen, men plassere ansvaret for rette myndighet: staten.

Godt valg.

Laila Davidsen, Alta Høyre

Paneldebatt med tema "Den vanskelig arbeidsgiverrollen"

I slutten av juni var alle fylkets 1. kandidater invitert til en paneldebatt på Studenthuset City i Alta i regi av fagforeningen Parat. Temaet var "Den vanskelige arbeidsgiverrollen", og målsettingen var å få politisk fokus på vår rolle som arbeidsgiver. Vi fikk 4 minutter hver til en innledning før debatten startet, og her kan dere lese min:

Den vanskelige arbeidsgiverrollen – dette er viktig for Høyre.

Høyres hovedmålsetning er å bevare velferden også for fremtiden. En av betingelsene for dette er å føre en god arbeidsgiverpolitikk. Det er gjennom våre ansatte vi makter å gi en god tjeneste. Vi ønsker å sikre offentlig sektor som en spennende og kompetent arbeidsplass.

Høyre mener at det offentlige har ansvar for tjenestetilbudet til innbyggerne, men at også private kan være leverandører på vegne av det offentlige.

Høyre ønsker et variert og lønnsomt næringsliv som trygger velferden og gir sikre og interessante jobber. For Høyre er målet at alle som ønsker å arbeide, skal få anledning til det. Arbeid er grunnlaget for velferd, trygghet og selvstendighet. Vi vil derfor føre en politikk som trygger arbeidsplassene og som gjør det lettere å skape nye arbeidsplasser. Selv om det på lang sikt og i enkelte sektorer vil være behov for arbeidskraft, vil arbeidsledighet i perioder også være et problem.

For å imøtekomme behovet for arbeidskraft i viktige offentlige sektorer, blant annet innen helse, ønsker Høyre å ta i bruk mer fleksibel turnus, der de ansatte selv ønsker det. Dagens arbeidstidsordninger fører ofte til større bruk av deltidsstillinger enn ønskelig, noe som bidrar til at blant annet pleie- og omsorgssektoren blir en mindre attraktiv arbeidsplass. Mange deltidsstillinger fylles i dag opp av ufaglærte, som kan svekke kvaliteten på de tjenestene som skal leveres. Dagens turnusregler gjør også at det er vanskelig for lederne å få turnusen til å gå opp fra uke til uke. Sammen med høyt sykefravær gjør det at mye av tiden går til å innkalle ekstravakter og vikarer.

For og både skape bedre velferdstjenester og samtidig styrke arbeidstakernes arbeidsvilkår og redusert sykefraværet, har flere kommuner hatt forsøksordninger med bruk av såkalt alternativ turnus innenfor visse omsorgstilbud. Disse forsøkene er utarbeidet i samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, med fastsatt evaluering underveis. Alle forsøkene har gitt positive resultater. Det har bidratt at brukerne har hatt færre å forholde seg til, det har bidratt til flere heltidsstillinger, mindre uønsket deltid, betydelig nedgang i sykefravær og lederne har fått mer tid til å drive faglig oppfølging av sine ansatte.

I dag må lokale ønsker om alternative turnuser godkjennes av den sentrale fagforeningen. Høyre vil endre loven slik at alternative turnuser forhandles frem mellom lokalt ansatte/tillitsvalgte og arbeidsgiver. Eksemplet vi ser i Syd-Varanger gruve hvor de som bor i Kirkenes nektes å jobbe den turnusen de ønsker, men utenbygdsboende tillates det, er for meg et skrekkens eksempel på hva som kan skje når man ikke lytter til de ansatte – men overkjører de i fra Oslo.

Å holde kontroll på kommuneøkonomien er et viktig middel for å kunne drive god arbeidsgiverpolitikk. Når man ser eksempler på kommuner som må drive innsparing ved å innføre innkjøpsstopp, ansettelsesstopp og vikarstopp – så er det et svik mot arbeidstakerne. Det fører til en arbeidshverdag for de som blir igjen som ikke er holdbar.

Så ønsker jeg til slutt å presisere at jeg mener retten til å være uorganisert må være like sterk som retten til å være organisert.

Både Parat og andre fagforeninger ønskes alt godt i kampen for å ivareta sine medlemmers lønn, arbeidstid, helse, miljø og sikkerhet – og arbeidstidsordninger.

Solstikk i utlandet

Borgerlig kaos, sier representanter fra Arbeiderpartiet i onsdagens Altaposten. Det får meg til å tenke på et ordtak. “Du ser splinten i din brors øye, men ikke bjelken i din egen”.

Utsagnet om borgerlig kaos kommer altså fra et parti som går til valg på en ordfører de mente ikke hadde gjort en god jobb, og som de selv ville kaste – i all offentlighet. De førte velgerne bak lyset før forrige valg, de har vært på etterskudd i all økonomistyring og alle byggeprosjekter har endt med millionsprekk. Men det er ikke kaos? Det som er positivt er dog at de nå innrømmer sine brudd på valgløfter, og at det burde vært gjort strukturelle grep i organisasjonen for flere år siden. Men innrømmelsene hjelper ikke alle de som nå rammes av de siste års politikk. At de internt i eget parti ikke får flertall for å gjøre de riktige grepene før tauet strammes sier vel sitt om årsaken til dagens situasjon. Og om hva vi kan forvente de neste årene, om regimet fortsetter.

Nå viser de også en rørende omsorg for kommunalt ansatte, og ber om at de behandles med respekt. Der har de full støtte fra Alta Høyre. Men Alta Høyre har et annet syn på hva det innebærer. Alta Høyre ønsker ikke å videreføre vikarstoppen, slik at de som ennå ikke er syke må utføre dobbelt arbeid og står i fare for å slite seg ut. Alta Høyre ønsker ikke å tilby helsearbeidere kun 20 % stillinger, slik at de selv må bruke tid og ressurser på å leite etter ekstravakter for å få en lønn å leve av. Alta Høyre ønsker ikke at ansatte og skoleelever skal være nødt til å lese i avisen at deres skole og arbeidsplass skal legges ned. Dette er ikke hva Alta Høyre kaller for respektfull behandling av hverken innbyggere eller ansatte.

Når det gjelder sykehjem og barnehager ser vi i samme avis at Svein Iversen peker på de samme tingene som både Alta Høyre og NHO har påpekt: at aktørene spiller hverandre gode vil være nyttig for å kunne levere gode tjenester, med god kvalitet og til en lavest mulig kostnad. Han får naturligvis full støtte for dette fra Høyre, for oss er det viktig med et godt tilbud til brukerne – uavhengig av hvem som leverer tjenesten. Da må man tørre å se på hvilket forbedringspotensial man har, uavhengig av aktør. “Beste praksis” var også utgangspunktet til NHO i sin utredning, og der var det både kommunale, ideelle og kommersielle aktører man kunne se til.

Avslutningsvis ønsker jeg å anmode både politikere og journalister til å oppdatere seg på begrepene privatisering og konkurranseutsetting. Å hevde at Alta Høyre ønsker å privatisere helse- og omsorgstjenester er en direkte feilinformasjon. Høyre mener det er et offentlig ansvar å sørge for et godt tilbud til alle som behøver det, fortsatt betalt av det offentlige.

Laila Davidsen, Alta Høyre

Kostnadseffektiv drift av kommunale tjenester

Etter Altapostenes artikkel om NHO Service sin rapport om mulige besparelser på kommunal drift har det kommet en del kritikk, både mot NHO og mot meg. Jeg vil nøye meg med å ta for meg de innspill og bevisste feiltolkninger som er gjort vedrørende min kommentar til rapporten. I hovedsak rettes dette innlegget til redaktøren i Altaposten (lederartikkel), Torfinn Reginiussen i AP og Bjørg Tapio i Fagforbundet.

Redaktøren hevder jeg ikke har en kritisk tilnærming til rapporten. Det er i beste fall en omskriving at mine uttalelser. Jeg mener at en slik rapport bør tas på alvor i den forstand at man går nærmere inn i tallene, og søker å finne svar på hvordan Alta Kommune kan drifte sine tjenester på en mer hensiktsmessig måte. Når rapporten anslår et innsparingspotensial på 90 millioner og jeg da tar utgangspunkt i halvparten, så er vel neppe det å sluke tallene rått.

Når Torfinn Reginiussen ønsker at jeg skal be rådmannen om unnskylding for at jeg tilkjennegir den informasjon jeg har fått så er det kanskje på sin plass å minne om at rådmannens tidligere anbefalinger har blitt neglisjert av AP, og således er det AP som har satt rådmannen og hans stab i en slik situasjon som vi er i nå: kutt i arbeidskraft, nedlegging av skoler og fjerning av sykehjemsplasser. Kanskje AP bør beklage dette?

Fagforbundet har vært merkelig stille angående arbeidssituasjonen til de kommunalt ansatte når det ble innført vikarstopp i kommunen. De kommunalt ansattes helse blir satt under sterkt press når bemanningen blir redusert på grunn av sykdom, og det er noe Alta Høyre har satt fokus på men ikke blitt hørt. At Fagforbundet nå ved Bjørg Tapio i tillegg velger å spre negativt budskap om våre private bedrifter er et hån mot en rekke seriøse, dyktige bedriftseiere i vår kommune. Dersom Alta Kommune ikke hadde hatt entreprenører og andre aktører i næringslivet som hadde turt å satse, så ville vi ikke vært der vi er i dag med vekst, utvikling og økning i folketallet. Det står stor respekt av det private næringslivet i kommunen, og de ansatte tror jeg er glad for at disse finnes. Fagforbundets og Aps uttalelser om at våre private aktører angivelig driver rovdrift på sine ansatte og setter deres lønn og arbeidsforhold under sterkt press tar jeg sterkt avstand fra.

Hverken Alta Høyre eller jeg ønsker å drive med egenmarkering. Vi ønsker å synliggjøre at det finnes alternativer til nedlegging av skoler og sykehjem. Da må det finnes vilje til å se på andre løsninger eller muligheter for endret kommunal drift, og den viljen har Høyre. Hvilke tiltak som skal gjøres, og når de skal gjennomføres, vil bare en videre utredning kunne gi svar på. Men da må man ikke bare avfeie dette uten å gå inn i tallene. Alta Høyres forslag om å se på utskillelse i aksjeselskap/kommunale foretak av enkelte virksomheter som renhold, kjøkkendrift etc. ble avvist av flertallet i kommunestyret. Det sier meg at viljen er totalt fraværende hos dagens flertallsregime. Der finnes tydeligvis bare vilje til å være negativ til alle konstruktive innspill og forslag. Slik kan vi ikke fortsette i Alta Kommune.

Jeg som politiker har ikke alle svarene. Det jeg ber om er at man forvalter kommunens midler på en best mulig måte, slik at våre innbyggere får et godt tjenestetilbud. Det betyr blant annet at man innhenter tilstrekkelig med informasjon og erfaringsutveksling med andre aktører slik at man kan få et best mulig tilbud til flest mulig. Det er vårt ansvar som politikere.

Laila Davidsen, Alta Høyre

Midnattsrocken 2011

Høyre-politikere er tilstede på det meste som skjer i fylket, også på festivaler. Slike arrangement er viktige bidrag til innbyggernes trivsel i fylket, og er en sosial arena med mange gode opplevelser for både store og små, unge og eldre.

I år var det, som tidligere, en god blanding av band som var booket inn. Det var noe for enhver smak, og for enhver alder. Familieshowet på torsdag var også en suksess, et alkoholfritt arrangement åpent for alle.

Av band kan jeg nevne Cyaneed, Madcon, Stage Dolls, Status Quo, Hellbillies, Intrigue, rOlffa, Donkeyboy m.fl.

Været var også på rockens side! Foruten en regnskylling fredag ettermiddag ble vi velsignet med et strålende solskinn, temperatur over 30 grader på dagen og tropenatt natt til søndag. For enkelte telt-campere ble dette en særdeles varm opplevelse....

Slik var utsikten fra leiren vår - midnattssola på sitt mest praktfulle!

Styremøte for Seiland Nasjonalpark

30. juni var styret for Seiland Nasjonalpark på befaring rundt hele øya. Petter og Bernt i Statens Naturoppsyn tok oss ut med med båten Polarjo. En spektakulær opplevelse, hvor alle årstider og værfenomen ble opplevd. Stille og vakkert når vi dro ut, og vått og villt på tur tilbake.

Dette bildet er fra Bekkarfjord, den grønneste fjord du kan tenke deg.

Vi gikk på land i Bårfjorden, for å spise lunsj og avholde styremøte rundt bålet. En tøff gjeng ;-)

Politisk kontaktmøte

I dag har jeg vært i Karasjok på det halvårlige politiske kontaktmøtet mellom Finnmark Fylkeskommune, FeFo og Sametinget.

På dagsorden sto følgende saker:

1. FeFos strategiske plan - ordninger for forvaltning av overskudd
2. Mineralprosjektet
3. 5-års jubileum for etableringen av FeFo
4. Videre samarbeid
5. Elgjakt i Anarjohka - orientering
6. Regulering av fiske og småviltjakt - orientering
7. Finnmarkskommisjonen - orientering
8. Finnmark Kraft, planer og utvikling i selskapet.

En nyttig og spennende arena for å delta i debatten om hvordan vårt fremtidige fylke skal utvikles og hvor våre verdier skal investeres.

Svar på leserinnlegg i Altaposten 23.6.2011

Oppklaring av Fremskrittspartiets forundring

Jeg blir personlig, i torsdagens Altaposten, stilt 4 konkrete spørsmål av en av FrPs listekandidater. Disse spørsmålene kunne han for så vidt stilt sine egne kommunestyrerepresentanter, da disse var enige i Høyres tiltak. Spørsmålene kunne også vært stilt vår gruppeleder eller lokalforeningsleder, men det er altså jeg som er bedt om å oppklare Strifeldts forvirring. I Alta Høyre er vi naturligvis høflig, og jeg gir herved de svar han ber om. Svarene kommer punktvis slik de var stilt.

1. En omfattende omstrukturering av kommuneadministrasjonen vil ikke gi umiddelbar innvirkning på driftsbudsjettet. Dette vil ta noe tid. Derfor har Alta Høyre foreslått strakstiltak på en rekke områder, i tillegg til å selge aksjene i parkeringshuset – noe som ville avhjulpet den økonomisk akutte situasjonen. Vi har skjermet skoler, sykehjem, utekontakt og helsesøster, men har foreslått kutt i skolefrukt, kantine, tilskudd folkehøgskole og klassetur, nærværsteam etc.

2. Salg av aksjene i parkeringshuset  vil ikke gi varig effekt på driftsbudsjettet. Dette er et av strakstiltakene Alta Høyre vil gjennomføre i påvente av at omstruktureringen får effekt. Å eie aksjer i et parkeringshus er ikke en kommunal oppgave. Å sørge for at Alta kommune har gode skoler og sykehjem er en kommunal oppgave, og en av de oppgavene Alta Høyre prioriterer høyest. At Fremskrittspartiet vil beholde eierskap i et parkeringshus samtidig som Ekornsvingen sykehjem legges ned støttes ikke av Alta Høyre.

3. Opphevelse av vikarstoppen vil ha en positiv effekt på de ansatte. Når man i dag ikke får hentet inn vikarer ved de ansattes sykdom får dette store konsekvenser for de som blir igjen. Mange blir nå utslitt, og har en negativ opplevelse av arbeidsdagen. Våre ansatte føler at de ikke får hjulpet de som de ønsker å hjelpe. Dette går igjen ut over brukerne – som er våre barn og våre eldre. Kommuner som har gjort forsøk med økning i bemanningen har opplevd å sitte igjen med både økonomisk og menneskelig gevinst. De ansatte har vært fornøyd, har fått mulighet til å gjøre en god jobb og sykefraværet har gått dramatisk ned.

4. I dette punktet refererer Strifeldt til forslag som Alta Høyre ikke har fremmet. Ergo blir det vanskelig å oppklare det. Allikevel kan jeg referere noe av Alta Høyres forslag i håp om at det skal hjelpe: “Rådmannen må konkret utrede muligheter som et sykehjem i Alta (felles ledelse, ulike lokaliteter)”.  Å spare penger på administrasjon vil innvirke både på dagens og fremtidige driftsbudsjett. Større virksomheter gir de ansatte bedre arbeidsvilkår, bedre turnuser og flere heltidsstillinger. Med fornøyde ansatte og tilstrekkelig antall ansatte vil også brukerne få en bedre hverdag.

For øvrig håper jeg våre mulige samarbeidspartnere i fremtiden forsøker å oppklare slike åpenbare misforståelser i andre fora enn i lokalavisen.

Laila Davidsen, Alta Høyre

Sak 46/11 Foreløpige budsjettrammer 2012

 Sak 46/11 Foreløpige budsjettrammer 2012

Forslag fra Alta Høyre:

1. Alta kommune gjennomfører en omstilling i prioritert rekkefølge:

     a) Antall virksomheter i Alta kommune reduserer fra 77 til maks 30. Maks potensial for effektiviseringsgevinst av administrativt nivå i virksomhetene vurderes til ca 20 årsverk (fra 120 årsverk til 100 årsverk).  I forbindelse med struktureringen må Alta kommune sikre at det er nok merkantil ressurs i den enkelte virksomhet, slik at ledere kan fungere som ledere.  Rådmannen må konkret utrede muligheter som et sykehjem i Alta (felles ledelse, ulike lokaliteter), antall skole reduseres til 6-9 skoler i Alta (felles ledelse, ulike lokaliteter), en kulturvirksomhet bestående av bibliotek, kultursal, huset, kulturskolen og kulturadministrasjon på rådhuset, en virksomhet for hjemmebaserte tjenester,  antall kommunale barnehager reduseres til 3-6  (felles ledelse, ulike lokaliteter) osv . Noen virksomheter vurderes utskilt i aksjeselskaper/kommunale foretak (renhold, kjøkkendrift, støttefunksjoner legedrift etc).  Potensiale for innsparing 10-12 millioner kroner.

   b) Byråkratiet slankes og reduseres med ca 10 %. Administrasjon utover den enkelte virksomhet fordeles mellom rådmannsnivå og virksomhetene.  En stor satsning på teknologi legger til rette for smartere måter å jobbe på og direkte integrering i måte å jobbe på (administrasjon av turnuser, timelister, papirløse møter etc.). Maks potensial for effektiviseringsgevinst i byråkratiet vurderes til ca 12 årsverk (i dag ca 120 årsverk). Potensiell innsparing vurderes til  6-8 millioner kroner.

 c) Større virksomheter gir potensiale for mer effektiv drift av tjenestetilbudet i Alta kommune. Her må rådmannen utrede tiltak som bygging av et stort sykehjem i Alta, sanering og bygging av nye skoler etc. Potensialet for innsparing må fremkomme av utredningene. Bare på sykehjemsdriften vurderes innsparingspotensialet til ca 7 millioner kroner.

 d) Alta kommune må optimalisere driften av alle støttefunksjoner i kommunen. Rådmannen må utrede og legge til rette for innsparinger på disse områdene.  Kjøkkendrift bes prioritert i første omgang. Potensialet for innsparing må fremkomme av utredningene.

 e) Først når kommunen har tatt ut effektiviseringspotensialet i byråkrati, virksomhetsstruktur, optimal drift av virksomhetene og kostnadseffektive løsninger på støttefunksjoner vil kommunen vurdere å kutte i tjenestetilbudet til innbyggerne. 

2. Alta Kommune må utrede strukturelle endringer innenfor barn- og ungesektoren. Rådmannen bes om å innhente eksterne utredninger for å vurdere om skolen i Alta er organisert på en optimal måte. Her må lokalisering av skoler, organisering av ledelse og pedagogisk drift vurderes nøye.  Dette arbeidet må inkludere både ansatte og brukere.  Dette er nødvendige tiltak for å kunne vurdere fornuftige endringer av skolestrukturen.

Følgende kortsiktige tiltak vedtas nå:

- Skolefruktordningen tas bort neste skoleår (1,3 millioner kroner).

- Tilskudd klasseturer tas bort (50 000 kroner).

- Tilskudd Øytun Folkehøgskole tas bort (100 000 kroner).

- Endre vedtektene slik at SFO-plass tildeles for et helt skoleår (500 000 kroner).

- Alta Kommune anser opplæring i samisk språk som et viktig tiltak. I vår økonomiske situasjon søker vi Sametinget om midler for å kunne opprettholde tilbudet som gis i dag (2 millioner kroner).

- Avvikle den kommunale vikartjenesten (2 millioner kroner).

- Avvikle det kommunale nærværsteamet (2 millioner kroner).

- Legge ned kommunal kantine på Rådhuset (500 000 kroner).

- Pensjonsavtaler for politikere i tråd med andre ansatte (400 000 kroner).

- Si opp abonnementsordninger Altaposten/Kommunal rapport (300 000 kroner).

- Redusere trykkerikostnader (500 000 kroner).

Effekten av overnevnte tiltak er 10 millioner kroner.

3. Alta Kommune ønsker ikke å redusere antall sykehjemsplasser. Ingen sykehjem legges ned før alternative løsninger er på plass. De øvrige tiltak i rådmannens utredninger gjennomføres. Rådmannen bes umiddelbart iverksette en utredning av bygging av et stort sykehjem i Alta kommune for å kunne opprettholde antall sykehjemsplasser gjennom effektiv drift (pkt 1c). 

4. Omstilling og reduksjoner innenfor Kultursektoren i henhold til saksutredningen og sektorleders anbefalinger (700 000 kroner).

I tillegg ber kommunestyret om at det etableres en kulturvirksomhet i Alta kommune. Kultursalen, biblioteket, Huset, kulturskolen og kulturadministrasjonen på rådhuset blir slått sammen.  Felles ledelse og økt fokus på mer inntekter fra tilbudene skal gi 1,5 millioner i lavere nettokostnad kommunen.

5. Omstilling og reduksjoner innenfor Drift- og utbyggingssektoren i henhold til saksutredningen og sektorleders anbefalinger (4 millioner kroner).

6. Øvrige tiltak

Kommunestyret ber administrasjonen legge fram sak om salg av kommunens aksjer i parkeringshuset

Kommunestyret ber kontrollutvalget gjennomgå kommunes rutiner på innhenting av refusjoner.

Kommunestyret ønsker en gjennomgang av regelverket på byggesaksbehandlingen for å se om noe kan forenkles slik at ressurser frigjøres.

Alta Kommune opphever vikarstoppen på skoler og sykehjem.

Markeringspolitikk – eller en nødvendighet?

Alta Høyre har blitt beskyldt for å drive markeringspolitikk på bekostning av våre innbyggere. En tvilsom beskyldning. Ja, Høyre ønsker å markere egen politikk. Men den ønsker vi å markere nettopp for å ivareta våre innbyggere, både nå i en akutt vanskelig situasjon, og for å bedre økonomien på lang sikt.

På lang sikt er vår politikk blant annet en endret struktur på kommunens virksomheter, som gjør at vi vil drive Alta Kommune både billigere og mer effektivt. Vi må omstrukturere, slik at vi får færre ledere og tydeligere ansvarsforhold. Det vil alle tjene på, både ansatte og brukere.

I tillegg var det viktig å markere at det ikke var aktuelt for Alta Høyre å legge ned Ekornsvingen sykehjem uten å ha alternative sykehjemsplasser å tilby beboerne. Det hadde ikke våre fremtidige samarbeidspartnere funnet inndekning for – derfor måtte vi på vegne av våre eldre fremme vårt eget forslag.

Å bryte avtalen med Origo, som er et viktig bidrag i innovasjon og næringsutvikling, var heller ikke aktuelt for Alta Høyre. Det ville også fått store konsekvenser i forhold til de andre bidragsyterne i dette samarbeidet.

Alta Høyre synes heller ikke at det er riktig prioritering å eie aksjer i et parkeringshus - som kan selges for adskillige millioner kroner - i en tid vi er raka fant og må legge ned tjenestetilbudet til barn og eldre. Vi fikk dessverre ikke støtte hos flertallet for å selge oss ut av parkeringshuset. Stordriftsfordeler av f.eks. kjøkkendrift fikk vi heller ikke flertallet med på å utrede.

Alta Høyre ønsker også å oppheve vikarstoppen på skoler og i sykehjem. Siden vikarstoppen ble innført har sykefraværet gått opp. Det betyr at vi sliter ut våre ansatte. Det ønsker ikke vi å være bekjent av.

Noen kutt valgte også Alta Høyre å gjennomføre, som f.eks. skolefrukt, nærværsteam, støtte til Øytun, kommunal kantine m.m. Men for oss var det viktig å skjerme de svakeste. At flertallets vedtak i mandagens kommunestyremøte gikk ut over helsesøsterstilling, utekontakt, skoler og sykehjem beklager vi på det sterkeste.

Alta Høyre har fremmet et helhetlig forslag til innsparinger for 2012. Det vil komme frem av protokollen som alle kan lese på kommunens hjemmeside.

Laila Davidsen, Alta Høyre

Årsmøtet til Fiskarlaget Nord

I helgen hadde Fiskarlaget Nord årsmøte på Rica Hotel i Alta. Alle parti var invitert. Kun 3 politikere dukket opp! Foruten undertegnede var Johnny Ingebrigtsen, SV, og Bengt S. Johansen, KP, tilstede. Jeg synes det er underlig at ikke flere parti fant det interessant å delta på dette spennende årsmøtet, hvor mye fiskeripolitikk ble diskutert og mange gode foredrag ble holdt. Jeg er iallefall glad for at jeg valgte å bruke en helg på å være gjest på Fiskarlaget Nords årsmøte, og jeg har fått påfyll av ny fiskerikunnskap.

Her er Norges Fiskarlags Reidar Nilsen på talerstolen med sin innledning.

Finnmark Høyres forslag i sak Høringsuttalelse: RIksvegbudsjettet 2012

 SAK 11/23 HØRINGSUTTALELSE: RIKSVEGBUDSJETTET 2012

FORSLAG  FRA HØYRE V/ANNE KARIN OLLI

Nytt punkt 1.

Budsjettrammen må økes med minimum 31 mill for og ikke bare stoppe veksten i forfallet, men også for å ta igjen det eksisterende etterslepet på vedlikehold på riksvegene i Finnmark. Falt, annet økningsforslag ble vedtatt.

Tillegg nytt punkt 9:

FFK ber om at korridor 8 kommer inn under post 31 Rassikrig, med blant annet strekningen E6 Langfjorden og RV 93 Kløfta. Enstemmig vedtatt.

Finnmark Høyres forslag i høringen om fremtidige regionale flyruter

SAK 11/25     ANBUD PÅ REGIONALE FLYRUTER I FINNMARK OG NORD-TROMS FRA 1. APRIL 2013

TILLEGGSFORSLAG FRA HØYRE V/ ANNE KARIN OLLI

Nytt kulepunkt:

·         Finnmark opplever i dag stor industriell utvikling, og for at næringslivet skal ha gode rammevilkår og gode utviklingsmuligheter, er det avgjørende at vi har gode flyforbindelse både innad i fylket og ut av fylket.  Dette medfører et økt tilskuddsbehov, og derfor må tilskuddsrammen til anbudsrutene i Finnmark økes.

·         Flystrømmen må styres inn mot Finnmarks stamflyplasser, slik at man slipper mellomlandinger i Tromsø ved reise internt i Finnmark. Dette er fordyrende og tidskrevende for private og næringsliv.

·         Krav om en forbedret Vest-Øst forbindelse innenfor en arbeidsdag- begge veier. Dette kravet må ikke svekke dagens rutetilbud på lokalflyplassene langs kysten av Finnmark.

·         Legge til rette for gode internforbindelser mot fylkets to sykehus, Kirkenes og Hammerfest.

ENSTEMMIG VEDTATT

Finnmark Høyres forslag i høring Nasjonal Transportplan 2014-2023

Fylkesordførerens innstilling og høyres endringer/tillegg markert i rødt

Finnmark fylkeskommunes innspill til ferdigstillelsen av forslag til Nasjonal transportplan 2014-23:

* Finnmark Fylkeskommune ber regjeringen øke den totale rammen til NTP 2014-2023 med15 milliarder. Nedstemt mot 12 stemmer.

* Finnmark Fylkeskommune ber regjeringen opprette et vedlikeholdsfond på 50 milliarder kroner. Etterslepet av vedlikehold er så stort at store deler av våre vegstrekninger er karakterisert som farlig, og det kan ikke Finnmark Fylkeskommune være bekjent av. Nedstemt mot 10 stemmer.

* Med bakgrunn i trafikktall/ulykkestall og grundig analyse ber Finnmark Fylkeskommune om at det utarbeides egne forpliktende handlingsplaner for rassikring og trafikksikkerhetstiltak. Nedstemt mot 17 stemmer. Fylkesordfører brukt sin dobbeltstemme for å gå i mot.

* Infrastrukturtiltak i fylket er av så stor nasjonal interesse at vegprosjekter i Finnmark ikke skal bompengefinansieres. Nedstemt mot 16 stemmer.

* Man må i større grad tar i bruk offentlig-privat samarbeid (OPS). Nedstemt mot 10 stemmer.

Det er viktig at NTP bidrar til å sikre verdiskapningen gjennom en offensiv utvikling av transportinfrastrukturen i Finnmark med fokus på:

·         Utvikle sterke vekstregioner i Alta/Hammerfest og Kirkenes/Varanger med effektive transporter til resten av landet og Barentsregionen.

·         Styrke samhandlingen mellom vekstregionene og legge til rette for en desentraliserte bosetting.

·         Vektlegge fremtidig regularitet og robusthet i hele transportsystemet.

Riksvegnettet: 

Konkrete tiltak som forventes gjennomført i NTP 2014-23

·         Effektiv ferdigstillelse av E6 Alta vest.

·         Ferdigstille utbedring av E105 Kirkenes-russegrensen.

·         Utbedring og utbygging av rv 94 Skaidi-Hammerfest med oppstart i 2014

·         Byprosjekt i Alta med ny avlastningsveg for E6 (Altapakke)

·         “Byprosjekt i Alta med ny avlastningsveg for E6 (Altapakke)” endres til “Byprosjekt i Alta med oppgradering av E6 – tilrettelegging for den økte trafikkveksten” Nedstemt mot 10 stemmer.

·         Ny innfartsveg til Hammerfest.

·         Iverksette tiltak som sikrer det fremtidige vegsystemet i Kirkenes.

·         Ny Skarvbergtunell på E69 Olderfjord-Nordkapp med rassikringstiltak.

·         Ny Tana bru på E6.

·         Rassikre Skillefjord (fv 883), med utredning av tunnel mellom Skillefjord og Nyvoll Enstemmig vedtatt.

·         Rassikring og utbedring av rv 93 Alta-finskegrensen. Nedstemt mot 10 stemmer.

·         Rv 92 Karasjok- Gievdneguoikka. Nedstemt mot 10 stemmer.

·         Rassikringstiltak på E6 mot fylkesgrensen til Troms. Nedstemt mot 10 stemmer.

·         E75 Varangerbotn-Vardø. Nedstemt mot 10 stemmer.

Utbedringer som forventes å starte opp i NTP 2014-23

·         Rassikring og utbedring av rv 93 Alta-finskegrensen. Prioriteres opp

·         Rv 893 Neiden – Finskegrensen.

·         E6 Alta-Skaidi.

·         Rv 92 Karasjok- Gievdneguoikka. Prioriteres opp.

·         Rassikringstiltak på E6 mot fylkesgrensen til Troms. Prioriteres opp.

·         E75 Varangerbotn-Vardø. Prioriteres opp.

·         Utreding og oppstart av Kystriksveien fra Vardø i øst til Alta i vest, i første omgang med veiforbindelse mellom Vardø og Båtsfjord Likelydene forslag fra FrP ble vedtatt.

Lufthavner

·         De regionale og lokale lufthavnene i fylket må sikres god regularitet. Ferdigstille utredning av nye flyplassalternativer.

·         Gjennomføring av rullebanetiltak for å sikre fremtidig regularitet på Kirkenes lufthavn

·         Utbygging av ny lokal lufthavn i Hammerfest.

Havn og farled

·         Fiskerihavnene i fylket må sikres en fremtidsrettet bruk ved gjennomføring av planlagte tiltak i Berlevåg og Båtsfjord. Liste på fiskerihavnkrav må oppdateres og sikres en effektiv gjennomføring i perioden.

·         Gjennomføring av farledstiltak i Tana og Hammerfest.

·         Det bør innføre kommunale tilskudd til industrihavner. Følgende behov i Finnmark vektlegges:

o   Utbedring av eksisterende havn i Alta for å sikre Alta som logistikknutepunkt og gi muligheter for økende cruisetrafikk

o   Utbygging av petroleumsbasen (Polarbase) i Hammerfest

o   Fremtidig forsyningsbase med industriområde i Kirkenes

o   Større maritime industriområder for petroleumsaktivitet i Hammerfest og Alta

o   Basevirksomhet i Vardø  

Jernbane

·         Det er viktig at fagetatene støtter opp om grensekryssende utredninger, for å vurdere det fremtidige grunnlaget for en jernbane til Kirkenes.