Styremøte for Seiland Nasjonalpark

30. juni var styret for Seiland Nasjonalpark på befaring rundt hele øya. Petter og Bernt i Statens Naturoppsyn tok oss ut med med båten Polarjo. En spektakulær opplevelse, hvor alle årstider og værfenomen ble opplevd. Stille og vakkert når vi dro ut, og vått og villt på tur tilbake.

Dette bildet er fra Bekkarfjord, den grønneste fjord du kan tenke deg.

Vi gikk på land i Bårfjorden, for å spise lunsj og avholde styremøte rundt bålet. En tøff gjeng ;-)

Politisk kontaktmøte

I dag har jeg vært i Karasjok på det halvårlige politiske kontaktmøtet mellom Finnmark Fylkeskommune, FeFo og Sametinget.

På dagsorden sto følgende saker:

1. FeFos strategiske plan - ordninger for forvaltning av overskudd
2. Mineralprosjektet
3. 5-års jubileum for etableringen av FeFo
4. Videre samarbeid
5. Elgjakt i Anarjohka - orientering
6. Regulering av fiske og småviltjakt - orientering
7. Finnmarkskommisjonen - orientering
8. Finnmark Kraft, planer og utvikling i selskapet.

En nyttig og spennende arena for å delta i debatten om hvordan vårt fremtidige fylke skal utvikles og hvor våre verdier skal investeres.

Svar på leserinnlegg i Altaposten 23.6.2011

Oppklaring av Fremskrittspartiets forundring

Jeg blir personlig, i torsdagens Altaposten, stilt 4 konkrete spørsmål av en av FrPs listekandidater. Disse spørsmålene kunne han for så vidt stilt sine egne kommunestyrerepresentanter, da disse var enige i Høyres tiltak. Spørsmålene kunne også vært stilt vår gruppeleder eller lokalforeningsleder, men det er altså jeg som er bedt om å oppklare Strifeldts forvirring. I Alta Høyre er vi naturligvis høflig, og jeg gir herved de svar han ber om. Svarene kommer punktvis slik de var stilt.

1. En omfattende omstrukturering av kommuneadministrasjonen vil ikke gi umiddelbar innvirkning på driftsbudsjettet. Dette vil ta noe tid. Derfor har Alta Høyre foreslått strakstiltak på en rekke områder, i tillegg til å selge aksjene i parkeringshuset – noe som ville avhjulpet den økonomisk akutte situasjonen. Vi har skjermet skoler, sykehjem, utekontakt og helsesøster, men har foreslått kutt i skolefrukt, kantine, tilskudd folkehøgskole og klassetur, nærværsteam etc.

2. Salg av aksjene i parkeringshuset  vil ikke gi varig effekt på driftsbudsjettet. Dette er et av strakstiltakene Alta Høyre vil gjennomføre i påvente av at omstruktureringen får effekt. Å eie aksjer i et parkeringshus er ikke en kommunal oppgave. Å sørge for at Alta kommune har gode skoler og sykehjem er en kommunal oppgave, og en av de oppgavene Alta Høyre prioriterer høyest. At Fremskrittspartiet vil beholde eierskap i et parkeringshus samtidig som Ekornsvingen sykehjem legges ned støttes ikke av Alta Høyre.

3. Opphevelse av vikarstoppen vil ha en positiv effekt på de ansatte. Når man i dag ikke får hentet inn vikarer ved de ansattes sykdom får dette store konsekvenser for de som blir igjen. Mange blir nå utslitt, og har en negativ opplevelse av arbeidsdagen. Våre ansatte føler at de ikke får hjulpet de som de ønsker å hjelpe. Dette går igjen ut over brukerne – som er våre barn og våre eldre. Kommuner som har gjort forsøk med økning i bemanningen har opplevd å sitte igjen med både økonomisk og menneskelig gevinst. De ansatte har vært fornøyd, har fått mulighet til å gjøre en god jobb og sykefraværet har gått dramatisk ned.

4. I dette punktet refererer Strifeldt til forslag som Alta Høyre ikke har fremmet. Ergo blir det vanskelig å oppklare det. Allikevel kan jeg referere noe av Alta Høyres forslag i håp om at det skal hjelpe: “Rådmannen må konkret utrede muligheter som et sykehjem i Alta (felles ledelse, ulike lokaliteter)”.  Å spare penger på administrasjon vil innvirke både på dagens og fremtidige driftsbudsjett. Større virksomheter gir de ansatte bedre arbeidsvilkår, bedre turnuser og flere heltidsstillinger. Med fornøyde ansatte og tilstrekkelig antall ansatte vil også brukerne få en bedre hverdag.

For øvrig håper jeg våre mulige samarbeidspartnere i fremtiden forsøker å oppklare slike åpenbare misforståelser i andre fora enn i lokalavisen.

Laila Davidsen, Alta Høyre

Sak 46/11 Foreløpige budsjettrammer 2012

 Sak 46/11 Foreløpige budsjettrammer 2012

Forslag fra Alta Høyre:

1. Alta kommune gjennomfører en omstilling i prioritert rekkefølge:

     a) Antall virksomheter i Alta kommune reduserer fra 77 til maks 30. Maks potensial for effektiviseringsgevinst av administrativt nivå i virksomhetene vurderes til ca 20 årsverk (fra 120 årsverk til 100 årsverk).  I forbindelse med struktureringen må Alta kommune sikre at det er nok merkantil ressurs i den enkelte virksomhet, slik at ledere kan fungere som ledere.  Rådmannen må konkret utrede muligheter som et sykehjem i Alta (felles ledelse, ulike lokaliteter), antall skole reduseres til 6-9 skoler i Alta (felles ledelse, ulike lokaliteter), en kulturvirksomhet bestående av bibliotek, kultursal, huset, kulturskolen og kulturadministrasjon på rådhuset, en virksomhet for hjemmebaserte tjenester,  antall kommunale barnehager reduseres til 3-6  (felles ledelse, ulike lokaliteter) osv . Noen virksomheter vurderes utskilt i aksjeselskaper/kommunale foretak (renhold, kjøkkendrift, støttefunksjoner legedrift etc).  Potensiale for innsparing 10-12 millioner kroner.

   b) Byråkratiet slankes og reduseres med ca 10 %. Administrasjon utover den enkelte virksomhet fordeles mellom rådmannsnivå og virksomhetene.  En stor satsning på teknologi legger til rette for smartere måter å jobbe på og direkte integrering i måte å jobbe på (administrasjon av turnuser, timelister, papirløse møter etc.). Maks potensial for effektiviseringsgevinst i byråkratiet vurderes til ca 12 årsverk (i dag ca 120 årsverk). Potensiell innsparing vurderes til  6-8 millioner kroner.

 c) Større virksomheter gir potensiale for mer effektiv drift av tjenestetilbudet i Alta kommune. Her må rådmannen utrede tiltak som bygging av et stort sykehjem i Alta, sanering og bygging av nye skoler etc. Potensialet for innsparing må fremkomme av utredningene. Bare på sykehjemsdriften vurderes innsparingspotensialet til ca 7 millioner kroner.

 d) Alta kommune må optimalisere driften av alle støttefunksjoner i kommunen. Rådmannen må utrede og legge til rette for innsparinger på disse områdene.  Kjøkkendrift bes prioritert i første omgang. Potensialet for innsparing må fremkomme av utredningene.

 e) Først når kommunen har tatt ut effektiviseringspotensialet i byråkrati, virksomhetsstruktur, optimal drift av virksomhetene og kostnadseffektive løsninger på støttefunksjoner vil kommunen vurdere å kutte i tjenestetilbudet til innbyggerne. 

2. Alta Kommune må utrede strukturelle endringer innenfor barn- og ungesektoren. Rådmannen bes om å innhente eksterne utredninger for å vurdere om skolen i Alta er organisert på en optimal måte. Her må lokalisering av skoler, organisering av ledelse og pedagogisk drift vurderes nøye.  Dette arbeidet må inkludere både ansatte og brukere.  Dette er nødvendige tiltak for å kunne vurdere fornuftige endringer av skolestrukturen.

Følgende kortsiktige tiltak vedtas nå:

- Skolefruktordningen tas bort neste skoleår (1,3 millioner kroner).

- Tilskudd klasseturer tas bort (50 000 kroner).

- Tilskudd Øytun Folkehøgskole tas bort (100 000 kroner).

- Endre vedtektene slik at SFO-plass tildeles for et helt skoleår (500 000 kroner).

- Alta Kommune anser opplæring i samisk språk som et viktig tiltak. I vår økonomiske situasjon søker vi Sametinget om midler for å kunne opprettholde tilbudet som gis i dag (2 millioner kroner).

- Avvikle den kommunale vikartjenesten (2 millioner kroner).

- Avvikle det kommunale nærværsteamet (2 millioner kroner).

- Legge ned kommunal kantine på Rådhuset (500 000 kroner).

- Pensjonsavtaler for politikere i tråd med andre ansatte (400 000 kroner).

- Si opp abonnementsordninger Altaposten/Kommunal rapport (300 000 kroner).

- Redusere trykkerikostnader (500 000 kroner).

Effekten av overnevnte tiltak er 10 millioner kroner.

3. Alta Kommune ønsker ikke å redusere antall sykehjemsplasser. Ingen sykehjem legges ned før alternative løsninger er på plass. De øvrige tiltak i rådmannens utredninger gjennomføres. Rådmannen bes umiddelbart iverksette en utredning av bygging av et stort sykehjem i Alta kommune for å kunne opprettholde antall sykehjemsplasser gjennom effektiv drift (pkt 1c). 

4. Omstilling og reduksjoner innenfor Kultursektoren i henhold til saksutredningen og sektorleders anbefalinger (700 000 kroner).

I tillegg ber kommunestyret om at det etableres en kulturvirksomhet i Alta kommune. Kultursalen, biblioteket, Huset, kulturskolen og kulturadministrasjonen på rådhuset blir slått sammen.  Felles ledelse og økt fokus på mer inntekter fra tilbudene skal gi 1,5 millioner i lavere nettokostnad kommunen.

5. Omstilling og reduksjoner innenfor Drift- og utbyggingssektoren i henhold til saksutredningen og sektorleders anbefalinger (4 millioner kroner).

6. Øvrige tiltak

Kommunestyret ber administrasjonen legge fram sak om salg av kommunens aksjer i parkeringshuset

Kommunestyret ber kontrollutvalget gjennomgå kommunes rutiner på innhenting av refusjoner.

Kommunestyret ønsker en gjennomgang av regelverket på byggesaksbehandlingen for å se om noe kan forenkles slik at ressurser frigjøres.

Alta Kommune opphever vikarstoppen på skoler og sykehjem.

Markeringspolitikk – eller en nødvendighet?

Alta Høyre har blitt beskyldt for å drive markeringspolitikk på bekostning av våre innbyggere. En tvilsom beskyldning. Ja, Høyre ønsker å markere egen politikk. Men den ønsker vi å markere nettopp for å ivareta våre innbyggere, både nå i en akutt vanskelig situasjon, og for å bedre økonomien på lang sikt.

På lang sikt er vår politikk blant annet en endret struktur på kommunens virksomheter, som gjør at vi vil drive Alta Kommune både billigere og mer effektivt. Vi må omstrukturere, slik at vi får færre ledere og tydeligere ansvarsforhold. Det vil alle tjene på, både ansatte og brukere.

I tillegg var det viktig å markere at det ikke var aktuelt for Alta Høyre å legge ned Ekornsvingen sykehjem uten å ha alternative sykehjemsplasser å tilby beboerne. Det hadde ikke våre fremtidige samarbeidspartnere funnet inndekning for – derfor måtte vi på vegne av våre eldre fremme vårt eget forslag.

Å bryte avtalen med Origo, som er et viktig bidrag i innovasjon og næringsutvikling, var heller ikke aktuelt for Alta Høyre. Det ville også fått store konsekvenser i forhold til de andre bidragsyterne i dette samarbeidet.

Alta Høyre synes heller ikke at det er riktig prioritering å eie aksjer i et parkeringshus - som kan selges for adskillige millioner kroner - i en tid vi er raka fant og må legge ned tjenestetilbudet til barn og eldre. Vi fikk dessverre ikke støtte hos flertallet for å selge oss ut av parkeringshuset. Stordriftsfordeler av f.eks. kjøkkendrift fikk vi heller ikke flertallet med på å utrede.

Alta Høyre ønsker også å oppheve vikarstoppen på skoler og i sykehjem. Siden vikarstoppen ble innført har sykefraværet gått opp. Det betyr at vi sliter ut våre ansatte. Det ønsker ikke vi å være bekjent av.

Noen kutt valgte også Alta Høyre å gjennomføre, som f.eks. skolefrukt, nærværsteam, støtte til Øytun, kommunal kantine m.m. Men for oss var det viktig å skjerme de svakeste. At flertallets vedtak i mandagens kommunestyremøte gikk ut over helsesøsterstilling, utekontakt, skoler og sykehjem beklager vi på det sterkeste.

Alta Høyre har fremmet et helhetlig forslag til innsparinger for 2012. Det vil komme frem av protokollen som alle kan lese på kommunens hjemmeside.

Laila Davidsen, Alta Høyre

Årsmøtet til Fiskarlaget Nord

I helgen hadde Fiskarlaget Nord årsmøte på Rica Hotel i Alta. Alle parti var invitert. Kun 3 politikere dukket opp! Foruten undertegnede var Johnny Ingebrigtsen, SV, og Bengt S. Johansen, KP, tilstede. Jeg synes det er underlig at ikke flere parti fant det interessant å delta på dette spennende årsmøtet, hvor mye fiskeripolitikk ble diskutert og mange gode foredrag ble holdt. Jeg er iallefall glad for at jeg valgte å bruke en helg på å være gjest på Fiskarlaget Nords årsmøte, og jeg har fått påfyll av ny fiskerikunnskap.

Her er Norges Fiskarlags Reidar Nilsen på talerstolen med sin innledning.

Finnmark Høyres forslag i sak Høringsuttalelse: RIksvegbudsjettet 2012

 SAK 11/23 HØRINGSUTTALELSE: RIKSVEGBUDSJETTET 2012

FORSLAG  FRA HØYRE V/ANNE KARIN OLLI

Nytt punkt 1.

Budsjettrammen må økes med minimum 31 mill for og ikke bare stoppe veksten i forfallet, men også for å ta igjen det eksisterende etterslepet på vedlikehold på riksvegene i Finnmark. Falt, annet økningsforslag ble vedtatt.

Tillegg nytt punkt 9:

FFK ber om at korridor 8 kommer inn under post 31 Rassikrig, med blant annet strekningen E6 Langfjorden og RV 93 Kløfta. Enstemmig vedtatt.

Finnmark Høyres forslag i høringen om fremtidige regionale flyruter

SAK 11/25     ANBUD PÅ REGIONALE FLYRUTER I FINNMARK OG NORD-TROMS FRA 1. APRIL 2013

TILLEGGSFORSLAG FRA HØYRE V/ ANNE KARIN OLLI

Nytt kulepunkt:

·         Finnmark opplever i dag stor industriell utvikling, og for at næringslivet skal ha gode rammevilkår og gode utviklingsmuligheter, er det avgjørende at vi har gode flyforbindelse både innad i fylket og ut av fylket.  Dette medfører et økt tilskuddsbehov, og derfor må tilskuddsrammen til anbudsrutene i Finnmark økes.

·         Flystrømmen må styres inn mot Finnmarks stamflyplasser, slik at man slipper mellomlandinger i Tromsø ved reise internt i Finnmark. Dette er fordyrende og tidskrevende for private og næringsliv.

·         Krav om en forbedret Vest-Øst forbindelse innenfor en arbeidsdag- begge veier. Dette kravet må ikke svekke dagens rutetilbud på lokalflyplassene langs kysten av Finnmark.

·         Legge til rette for gode internforbindelser mot fylkets to sykehus, Kirkenes og Hammerfest.

ENSTEMMIG VEDTATT

Finnmark Høyres forslag i høring Nasjonal Transportplan 2014-2023

Fylkesordførerens innstilling og høyres endringer/tillegg markert i rødt

Finnmark fylkeskommunes innspill til ferdigstillelsen av forslag til Nasjonal transportplan 2014-23:

* Finnmark Fylkeskommune ber regjeringen øke den totale rammen til NTP 2014-2023 med15 milliarder. Nedstemt mot 12 stemmer.

* Finnmark Fylkeskommune ber regjeringen opprette et vedlikeholdsfond på 50 milliarder kroner. Etterslepet av vedlikehold er så stort at store deler av våre vegstrekninger er karakterisert som farlig, og det kan ikke Finnmark Fylkeskommune være bekjent av. Nedstemt mot 10 stemmer.

* Med bakgrunn i trafikktall/ulykkestall og grundig analyse ber Finnmark Fylkeskommune om at det utarbeides egne forpliktende handlingsplaner for rassikring og trafikksikkerhetstiltak. Nedstemt mot 17 stemmer. Fylkesordfører brukt sin dobbeltstemme for å gå i mot.

* Infrastrukturtiltak i fylket er av så stor nasjonal interesse at vegprosjekter i Finnmark ikke skal bompengefinansieres. Nedstemt mot 16 stemmer.

* Man må i større grad tar i bruk offentlig-privat samarbeid (OPS). Nedstemt mot 10 stemmer.

Det er viktig at NTP bidrar til å sikre verdiskapningen gjennom en offensiv utvikling av transportinfrastrukturen i Finnmark med fokus på:

·         Utvikle sterke vekstregioner i Alta/Hammerfest og Kirkenes/Varanger med effektive transporter til resten av landet og Barentsregionen.

·         Styrke samhandlingen mellom vekstregionene og legge til rette for en desentraliserte bosetting.

·         Vektlegge fremtidig regularitet og robusthet i hele transportsystemet.

Riksvegnettet: 

Konkrete tiltak som forventes gjennomført i NTP 2014-23

·         Effektiv ferdigstillelse av E6 Alta vest.

·         Ferdigstille utbedring av E105 Kirkenes-russegrensen.

·         Utbedring og utbygging av rv 94 Skaidi-Hammerfest med oppstart i 2014

·         Byprosjekt i Alta med ny avlastningsveg for E6 (Altapakke)

·         “Byprosjekt i Alta med ny avlastningsveg for E6 (Altapakke)” endres til “Byprosjekt i Alta med oppgradering av E6 – tilrettelegging for den økte trafikkveksten” Nedstemt mot 10 stemmer.

·         Ny innfartsveg til Hammerfest.

·         Iverksette tiltak som sikrer det fremtidige vegsystemet i Kirkenes.

·         Ny Skarvbergtunell på E69 Olderfjord-Nordkapp med rassikringstiltak.

·         Ny Tana bru på E6.

·         Rassikre Skillefjord (fv 883), med utredning av tunnel mellom Skillefjord og Nyvoll Enstemmig vedtatt.

·         Rassikring og utbedring av rv 93 Alta-finskegrensen. Nedstemt mot 10 stemmer.

·         Rv 92 Karasjok- Gievdneguoikka. Nedstemt mot 10 stemmer.

·         Rassikringstiltak på E6 mot fylkesgrensen til Troms. Nedstemt mot 10 stemmer.

·         E75 Varangerbotn-Vardø. Nedstemt mot 10 stemmer.

Utbedringer som forventes å starte opp i NTP 2014-23

·         Rassikring og utbedring av rv 93 Alta-finskegrensen. Prioriteres opp

·         Rv 893 Neiden – Finskegrensen.

·         E6 Alta-Skaidi.

·         Rv 92 Karasjok- Gievdneguoikka. Prioriteres opp.

·         Rassikringstiltak på E6 mot fylkesgrensen til Troms. Prioriteres opp.

·         E75 Varangerbotn-Vardø. Prioriteres opp.

·         Utreding og oppstart av Kystriksveien fra Vardø i øst til Alta i vest, i første omgang med veiforbindelse mellom Vardø og Båtsfjord Likelydene forslag fra FrP ble vedtatt.

Lufthavner

·         De regionale og lokale lufthavnene i fylket må sikres god regularitet. Ferdigstille utredning av nye flyplassalternativer.

·         Gjennomføring av rullebanetiltak for å sikre fremtidig regularitet på Kirkenes lufthavn

·         Utbygging av ny lokal lufthavn i Hammerfest.

Havn og farled

·         Fiskerihavnene i fylket må sikres en fremtidsrettet bruk ved gjennomføring av planlagte tiltak i Berlevåg og Båtsfjord. Liste på fiskerihavnkrav må oppdateres og sikres en effektiv gjennomføring i perioden.

·         Gjennomføring av farledstiltak i Tana og Hammerfest.

·         Det bør innføre kommunale tilskudd til industrihavner. Følgende behov i Finnmark vektlegges:

o   Utbedring av eksisterende havn i Alta for å sikre Alta som logistikknutepunkt og gi muligheter for økende cruisetrafikk

o   Utbygging av petroleumsbasen (Polarbase) i Hammerfest

o   Fremtidig forsyningsbase med industriområde i Kirkenes

o   Større maritime industriområder for petroleumsaktivitet i Hammerfest og Alta

o   Basevirksomhet i Vardø  

Jernbane

·         Det er viktig at fagetatene støtter opp om grensekryssende utredninger, for å vurdere det fremtidige grunnlaget for en jernbane til Kirkenes.

Finnmark Høyres forslag til Økonomiplan 2012-2015, 2. milepæl.

Forslag fra Høyre v/Laila Davidsen

Tillegg til innstillingen:

Fylkestinget ber administrasjonen:

- gjøre en gjennomgang av båtrutene med tanke på oppstart av 007 fra oktober 2011, samt forbedre pendlermulighetene i kystkommunene, deriblant Måsøy. Enstemmig vedtatt.

- inngå dialog med Fjord1 med tanke på økning i fergeruter Hasvik-Øksfjord fra oktober 2011. Enstemmig vedtatt.

- legge fram sak til fylkestinget angående sammenslåing av tannklinikker i Tana og Nesseby. Nedstemt mot 6 stemmer.

- starte arbeidet med sammenslåing av våre 2 fylkesbibliotek. Nedstemt mot 11 stemmer.

- legge fram sak for fylkestinget vedrørende de ikke-lovpålagte oppgaver fylkeskommunen i dag har tatt på seg. Enstemmig vedtatt.

Finnmark Fylkesting ber om at det opprettes en ekstra klasse ved Alta Videregående skole. Nedstemt mot 11 stemmer.

Finnmark Fylkesting viser til vedtatt handlingsprogram for fylkesveger, og forslår følgende endring: “Det arbeides videre med å redusere kostnadene på Ifjordfjellet. På grunn av fylkeskommunens økonomiske situasjon vedtar fylkestinget en nedjustering av det opprinnelige ambisjonsnivået på parsell 6, nedstigning fra fjellet mot Sjursjok. Dette vil gi en reduksjon på 100 millioner”. Nedstemt mot 5 stemmer.

Bompengering rundt Alta?

Alta Arbeiderparti har sluppet katta ut av sekken. De ønsker bompengering rundt Alta. Prisverdig at de nå er ærlig på hva de skal innføre etter valget - usannhetene ved forrige valg var ikke et smart trekk.

Alta Høyre slipper også katta ut av sekken. Vi er imot en bompengering rundt Alta! Vi har også vært konsekvent mot bompengefinansiering av E6. Ansvaret for nødvendig oppgradering av veinettet ligger ikke hos befolkningen i Alta, men hos veieier. Alta Høyre krever at staten bevilger penger til oppgradering av E6, gjennom hele Alta. Vi ønsker ikke en omkjøringsvei rundt Alta. Ved opprettelse av nye boligfelt og industriområder er det helt naturlig å finansiere det på samme måte det alltid er blitt finansiert på. Å skyve denne regningen på befolkningen i en liten by på 19.000 innbyggere vil aldri være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Velgerne får heldigvis nå et reelt valg. Og velgerne er dermed de som den 12. september skal avgjøre om det blir bompengering rundt Alta.

Laila Davidsen
Alta Høyre

Høyres arbeidstaker- og arbeidsgiverpolitikk

Høyres hovedmålsetning er å bevare velferden også for fremtiden. En av betingelsene for dette er å føre en god arbeidsgiverpolitikk. Det er gjennom våre ansatte vi makter å gi en god tjeneste. Vi mener at det offentlige har ansvar for tjenestetilbudet til innbyggerne, men at også private kan være leverandører på vegne av det offentlige.

Høyre ønske et variert og lønnsomt næringsliv som trygger velferden og gir sikre og interessante jobber. For oss er målet at alle som ønsker å arbeide, skal få anledning til det. Arbeid er grunnlaget for velferd, trygghet og selvstendighet. Vi vil derfor føre en politikk som trygger arbeidsplassene og som gjør det lettere å skape nye arbeidsplasser. For å imøtekomme behovet for arbeidskraft i viktige offentlige sektorer, blant annet innen helse, ønsker vi å ta i bruk mer fleksibel turnus der de ansatte selv ønsker det. Dagens arbeidstidsordninger fører ofte til større bruk av deltidsstillinger enn ønskelig, noe som bidrar til at blant annet pleie- og omsorgssektoren blir en mindre attraktiv arbeidsplass. Mange deltidsstillinger fylles i dag opp av ufaglærte, som kan svekke kvaliteten på de tjenestene som skal leveres. Dagens turnusregler gjør også at det er vanskelig for lederne å få turnusen til å gå opp fra uke til uke. Sammen med høyt sykefravær gjør det at mye av tiden går til å innkalle ekstravakter og vikarer.

For og både skape bedre velferdstjenester og samtidig styrke arbeidstakernes arbeidsvilkår og redusert sykefraværet, har flere kommuner hatt forsøksordninger med bruk av såkalt alternativ turnus innenfor visse omsorgstilbud. Disse forsøkene er utarbeidet i samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Alle forsøkene har gitt positive resultater. Det har bidratt at brukerne har hatt færre å forholde seg til, det har bidratt til flere heltidsstillinger, mindre uønsket deltid, betydelig nedgang i sykefravær og lederne har fått mer tid til å drive faglig oppfølging av sine ansatte. I dag må lokale ønsker om alternative turnuser godkjennes av den sentrale fagforeningen. Høyre vil endre loven slik at alternative turnuser forhandles frem mellom lokalt ansatte/tillitsvalgte og arbeidsgiver.

Eksemplet vi ser i Syd-Varanger gruve hvor de som bor i Kirkenes nektes å jobbe den turnusen de ønsker, men utenbygdsboende tillates det, er for meg et skrekkens eksempel på hva som kan skje når man ikke lytter til de ansatte – men overkjører de i fra Oslo.

Å holde kontroll på kommuneøkonomien er også et viktig middel for å kunne drive god arbeidsgiverpolitikk. Når man ser eksempler på kommuner som må drive innsparing ute i skoler og sykehjem ved å innføre innkjøpsstopp, ansettelsesstopp og vikarstopp – så er det et svik mot arbeidstakerne. Det fører til en arbeidshverdag for de som blir igjen som ikke er holdbar.