tirsdag 15. mai 2012

Tale 1. mai ved den Russiske bautaen på Elvebakken

Kjære alle sammen.
2. verdenskrig er en epoke som for alltid vil stå i historiebøkene. De som kjempet den kampen skal vi aldri glemme. Mange hadde umenneskelige opplevelser, og de som overlevde måtte slite med minnene resten av livet. Det var også mange som kjempet, men som ikke klarte seg.
Vi vet at om lag 100 000 russiske krigsfanger ble sendt til Norge mellom 1941 og 1945, deriblant også kvinner og barn.
De russiske krigsfangene var utsatt for mange sorger, slit, savn og hardt arbeid.
At vi har en bauta i Alta som gjør at vi – på denne måten - kan vise vår respekt for det de opplevde, og sørge for at historien lever videre – det setter jeg stor pris på.
På vegne av Alta Kommune vil jeg lyse fred over minnet til de falne russiske krigsfangene.

1. mai-talen ved Altagård

Kjære alle sammen.
Det er med ydmykhet og respekt jeg står her i dag. Altagård er et av våre mest ærverdige bygg, og det huser en historie vi alle må ta vare på.
Altagård var standkvarter for Alta Bataljon, helt fra opprettelsen av bataljonen i 1918 og frem til nedleggelsen i 1995.
Alta Bataljons krigsinnsats under 2. verdenskrig er viden kjent, og har også fått et eget minnesmerke i Gratangsdalen for sin innsats, hvor det står skrevet:
Alta Bataljon – under kommando av oberstløytnant Arne D. Dahl – erobret de tyske stillinger omkring dette sted 28. april 1940 fra Fjordbotneidet over Gratangsdalen. Dette var begynnelsen til Hitler-Tysklands første nederlag under den 2. verdenskrig.
Alta Bataljon er en av de få avdelingen fra krigen i Norge som fikk sin krigsinnsats publisert i en egen bok allerede i fredsåret 1945. Den ble skrevet av bataljonens sjef, oberstløytnant Arne D. Dahl, og jeg har lyst å sitere noe av det han skriver i forordet til denne boken, som han for øvrig skrev i Skottland allerede høsten 1940:
“Boken er først og fremst blitt til som et ønske om å yte en hyllest til Alta Bataljons befal og soldater, som med utilstrekkelig øvelse og dårlig utstyrt med våpen og ammunisjon sultet, frøs og sloss i 2 måneder i snø, sludd og søle mot verdens best øvede og best utstyrte soldater –
og som i 1 ½ måned var i forreste linje dag og natt uten avløsning, og som i løpet av denne tiden skaffet seg slik respekt hos sine motstandere at tyskerne i senere beretninger har meddelt verden at Alta Bataljon var en “eliteavdeling som besto av kadetter og befalselever”.
Sannheten er at Alta Bataljon var utstyrt med altfor lite befal og at dens soldater i hovedsak besto av fiskere og småbønder fra Vest-Finnmark.”
Dette gir oss litt perspektiv over det våre soldater var igjennom, og hvilken bragd de utførte.
Alta Bataljon gjorde en uvurderlig innsats under 2. verdenskrig, og det har nok ikke i ettertid blitt tilstrekkelig prissatt. Min takk sendes til veteranene i Alta Bataljon, dere er og blir helter!
På vegne av Alta Kommune vil jeg også lyse fred over minnet til Alta Bataljons falne soldater.