Borgerlig regjering

Valget er over, og jeg er utrolig glad!

Jeg har store forventinger til den nye regjeringen, og gleder meg til å se forbedringer og forenklinger ute i kommunene raskt.

At jeg ikke fikk laget blogginnlegg om alle kapitlene i Høyres program får vi heller bære over med.....noe forhindret meg underveis :-)

Og ja - jeg er også spent på sammensetningen av den nye regjeringen. Hvilke parti danner den, og hvem får de ulike minsterpostene. Så spenningen fortsetter ennå noen uker. Dette kommer til å gå bare godt.

Laila

Kapittel 4: Samferdsel

Høyre ser nødvendigheten av en sterk satsing på infrastruktur og veibygging. Dette har vært et nedprioritert område i for mange år, og nå rammer det sterkt både næringsliv og innbyggere.

Offensiv satsing på kollektiv i og rundt de store byene, og hurtig utbygging av vei (både vedlikehold og nybygg) i resten av landet må komme i gang raskt.

Norge trenger en infrastruktur som er tilpasset fremtidens krav til sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet. Flere, bedre og tryggere veier vil knytte landet sammen, styrke vår konkurransekraft og sikre livskraftige lokalsamfunn.

Det norske veinettet er for dårlig utbygget og for dårlig vedlikeholdt. Høyre mener det trengs økte bevilgninger både til investeringer og til vedlikehold, og mer helhetlige løsninger for planlegging, bygging og finansiering.

Trafikksikkerhet må også være i fokus, og vi behøver en økt utbygging av gang- og sykkelveier.

Høyre vil at mer av overskuddet fra oljefondet skal brukes til investering i infrastruktur - slik intensjonen med handlingsregelen egentlig var.

Sikkerheten på sjøen og et høyt beredskapsnivå langs hele kysten er også viktig oppgaver for Høyre.

Flytrafikken er en sentral del av det norske transportnettet, og det er viktig å sørge for rammevilkår som sikrer et godt flytransporttilbud og en nødvendig oppgradering av flyplasser og rullebaner.

Hvorfor stemmer jeg Høyre?

Jeg stemmer Høyre. Og det er det mange grunner til. Stortingsvalgprogrammet for perioden 2013-2017 er full av gode grunner.

Høyre er er parti som tar enkeltmennesket på alvor, og som ønsker et mindre statlig byråkrati. Like rettigheter uavhengig av økonomi henger også høyt hos Høyre. Det betyr at dagens praksis hvor du kan snike i helsekøen om du betaler selv er usolidarisk. Høyre ønsker at alle skal få rask behandling, og at det skal være det offentlige som tar regninga.

Skattelette har de fleste av oss ikke bruk for. Men noen har faktisk det. De lavtlønte bør betale mindre skatt, slik at de kan leve av egen inntekt. Å skattlegge de lavtlønte så høyt at de må banke på døra hos andre offentlige instanser for å få betalt sin husleie (i et overopphetet boligmarked) er ikke solidarisk. Det er ganske nedverdigende for de det gjelder. De aller fleste mennesker ønsker å kunne forsørge seg selv, da må samfunnet tilrettelegge for at det er mulig.

Innenfor det private næringslivet har vi også laget urimelige hinder. Det er laget et skjemavelde, lovhierarki og byråkrati som kan spenne bein under selv den mest ihuga og innovatie næringslivsaktør. Det private næringslivet er fremtida vår - vi må lage et system som sikrer vekstmuligheter for de. Trygge arbeidsplasser er grunnpilaren i velferdssamfunnet, og da kan ikke det offentlige byråkratiet være vekstnæringen.

De siste årene har vi sett en voldsom vekst av pasienter - ikke bare til de ordinære sykehusene - men også innenfor rus- og psykiatrifeltet. Dette er pasienter som må hjelpes så tidlig som mulig, og som må gis helhetlige og gode tilbud både før, under og etter behandling. Dette er et område som i altfor mange år har blitt forsømt, og jeg er glad for at med Høyre i regjering vil denne gruppen bli prioritert. Dette er mennesker som både kan og vil bidra i samfunnet, dersom vi bare gir dem en hjelpende hånd i en vanskelig fase av livet.

Å sørge for en god skolegang med tidlig innsats for de som behøver det er også helt avgjørende for at barna skal kunne vokse opp til å bli i stand til å ta landet videre, og til å bidra i arbeidslivet. Jo flere som faller utenfor, jo vanskeligere vil det være å opprettholde landet som et av verdens beste land å bo i. Det må vi ta på alvor.

De aller fleste av oss har alt vi trenger, men vi må innse at mange er ikke like heldige. Selv ikke i Norge. Jo tidligere vi klarer å få gjort grep for å sikre alle en sjanse i hverdagen - og sikrer et variert næringsliv, jo bedre vil også landet være for våre etterkommere.

Leserinnlegg fra meg og Frank ang. sykehusutredning

Dette er et felles tilsvar fra meg og Frank i forbindelse med de evinnelige oppslagene om hva vi mener om fremtidig helsetjenester i regionen. For oss er det viktig å få en helthetlig utredning på hvilke tjenester som skal leveres hvor - i tråd med Finnmark Høyres politikk:

Høyre står fast på vår politikk

Etter utallige henvendelser fra ulike Høyre-politkere til Altaposten om vårt ståsted angående fremtidig helsetjenester i Vest-Finnmark registrerer vi at lederartikkelen i tirsdagens avis i aller høyeste grad sår tvil om vår troverdighet. I en viktig valgkamp er det meget beklagelig.

Høyre har aldri hatt som strategi å tale med to tunger. Laila Davidsens utspill angående en helhetlig utredning av fremtidens sykehusstruktur og helsetjenester er overhodet ikke sensasjonelt. Det er helt i tråd med hva Høyre har ønsket i flere år. Altapostens leder hevder også at Høyre har vært garantist for at dagens sykehusstruktur ligger fast - selv om Altaposten er godt kjent med Finnmark Høyres programformulering fra 2011: "Høyre vil kreve nødvendige og objektive utrednigner før helseinvesteringer, slik at dagens og fremtidens behov sikres på best mulig måte".

For Høyre er målet med helsepolitikken å levere gode helsetjenester så nær brukerne som mulig. Da må man starte med spørsmålet, hva kan man levere hvor? 

I tillegg er det slik at investeringer av slike størrelser som investeringsplanen til Helse Nord beskriver krever helhetlige vurderinger. Helhet innebærer at man ser på mange faktorer. Regionen, geografi, eksisterende institusjoner, fagmiljø, fremskrevet vekst, utvikling av industriaktivitet, desentralisering av tjenester, økonomi osv, osv. 

For Høyre er det viktig at innbyggerne i hele regionen er trygg på at de får et kvalitativt og faglig godt helsetilbud, hvor også samfunnsøkonomiske utredninger er gjort. Hvordan dette skal løses i fremtiden vil vi som politikere få beslutningsgrunnlag for etter en helhetlig utredning.

 

Laila Davidsen

Frank Bakke-Jensen

Kapittel 3: HELSE!

Helsepolitikk er utrolig viktig - det berører oss alle, og ofte i en sårbar situasjon. Derfor er jeg utrolig glad for å her kunne presentere kortversjonen av helse-kapittelet i Høyres stortingsprogram 2013-2017.

Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester for alle. Nødvendige helsetjenester må sikres - når pasienten har behov for det. Høyre ønsker at flest mulig helsetjenester skal leveres så nær brukeren som mulig.

Selv om vi i all hovedsak har et godt helsevesen i dag, er det mange som ikke får nødvendig hjelp - og det er ofte de som har størst behov for hjelp.

Verken rusavhengie eller personer med psykiske helseplager får i dag god nok hjelp. Langt i fra god nok hjelp! Tilbudet om rusbehandling, omsorg, lavterskel helsetilbud og ettervern så styrkes kraftig, og det må innføres en sømløs overgang fra avrusning til rehabilitering. I dag overlates altfor mange til seg selv når de skrives ut fra rusklinikker. Det vet vi gjør situasjonen deres unødvendig vanskelig, og mange faller da tilbake til rusen.

Høyre ønsker forøvrig et fortsatt forbud mot besittelse og bruk av narkotika.

Også for mennesker med psykiske helseplager må det kommunale bo-, behandlings- og oppfølgingstilbudet styrkes. Barne- og ungdomspsykiatrien må også bygges ut, det er viktig å fange opp disse utfordringene tidlig. Det tverrfaglige samarbeidet og ettervernet på tvers av rusbehandling og psykisk helsevern må få fokus slik at man sikrer et helhetlig tilbud til store grupper med sammensatte lidelser.

Også kreftpasienter opplever at det tar for lang tid både å få diagnosen, og å få behandling.

Enkle inngrep er det også mange som står i kø for å få gjennomført, til belastning for både den det gjelder og arbeidsgiver.

Helse- og omsorgstjenesten i kommunene (primærhelsetjenesten) må styrkes. Det vil gi pasientene et bedre tilbud med mindre reiseavstand, økt kvalitet på behandling og sikkerhet for at ressursene blir brukt tidlig for å forebygge en forverring i sykdomsutviklingen.

Det må også bygges ut et allmennpsykologtilbud i kommunene.

Høyre ønsker en nasjonal minimumsstandard for hva ulike typer sykehus skal inneholde av tilbud og kompetanse - og også innen helsevesenet må byråkrati og rapportering reduseres. Høyre ønsker også å legge ned de regionale helseforetakene og erstatte dem med en bedre nasjonal styring av helsepolitikken.

For å sikre både pasienters og pårørendes rettigheter må det opprettes en form for "havarikommisjon", og alle sykehus må kvalitetssertifiseres.

Generelt folkehelsearbeid må også ha fokus - og implementeres i alle andre områder. Det må legges til rette for økt fysisk aktivitet i befolkningen, vi må ha mer fysisk aktivitet i skolen og vi må stimulere til og informere om et sunnere kosthold.

Økende levealder og også flere unge som har behov for pleie og omsorg krever økt kapasitet og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren. Høyre ønsker å legge til rette for at alle skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker, og kunne være selvhjulpne i hverdagen. For de som ikke kan bo hjemme må det sikres nok sykehjemsplasser/bofelleskap slik at alle kan være trygge på at de får hjelp når de har behov for det.

I år går TV-aksjonen til Nasjonalforeningen for folkehelse sitt arbeid for demens. Da er det gledelig å kunne informere om at Høyre har programfestet å styrke tilbudet til demente både hjemme og på institusjon, og også styrke forskningen på demens. Det må også etableres flere kompetansesentre og dagsentre for demente.

Kapittel 2: Utdanning og kultur

Kunnskap i skolen er en av Høyres hovedsaker!

I dag er det alt for mange elever som går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Dette vil naturligvis hemme dem i det videre liv, og redusere deres mulighet i arbeidslivet.

Det viktigste for elevenes læring mener Høyre er gode lærere. Derfor ønsker vi å satse på etter- og videreutdanning av lærere fremfor gratis frukt og kulturskoletime i SFO. For oss er det viktig å starte i rett ende – med det viktigste først.

Vårt mål er at alle elevene skal møte sin ”drømmelærer” når de begynner på skolen, som er satt i stand til å gi barna den beste forutsetningen for lærdom. Noe vi også vet er et grunnleggende og iboende ønske også hos lærerne. Da må vi også forenkle og redusere omfanget av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav.

Høyre ønsker også å avvikle ordningen med egen karakter og eksamen i sidemål både i ungdomsskolen og den videregående skolen..

Høyres mål er at den offentlige skolen skal bli så god at den skaper muligheter for alle.

For å nå vårt mål om at 90 % av elevene skal fullføre og bestå en videregående opplæring er lærdommen i grunnskolen helt avgjørende. Men også den videregående skolen må evalueres og forbedres. Det er et urovekkende høyt frafall på flere av de yrkesfaglige linjene noe som svekker vår mulighet til å få utdannet tilstrekkelig med fagarbeidere. Særlig stort er frafallet blant de elevene som ikke får lærlingplass – derfor vil Høyre øke lærlingtilskuddet.

Alternative opplæringsløp må også innføres, som for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift og å styrke muligheten for at elevene kan veksle mellom opplæring i skole og bedrift under hele opplæringsløpet.

Norge har et rikt og variert kulturliv, og vi må verdsette og ivareta. Vi må legge til rette for økt entreprenørskap og innovasjon i kulturlivet, og vi må redusere søknadsbyråkratiet i kultursektoren. Det er også viktig å sikre et desentralisert kulturliv og styrke fagmiljøene også utenfor Oslo.

Høyre ser også verdien av å opprettholde en sterk norsk filmproduksjon, og å styrke regionale filmfond og sentre.

Idrett og frivillighet er andre områder som henger høyt hos Høyre – og må få et sterkere fokus. Idrett og fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen, og Høyre vil satse mer på bygging av idrettsanlegg over hele landet.

Vår egen kulturarv er også viktig å hegne om. Kunnskap om og opplevelse av vår egen kulturarv styrker identitetsfølelsen og gir samfunnsmessig tilhørighet. Vi må også stimulere til vern gjennom bruk av kulturarven, gjerne med ny og alternativ virksomhet.

Høyres politikk - kortversjon

Om få uker har vi gjennomført et stortingsvalg, og mitt ønske er at da har vi også en ny regjering - med et sterkt Høyre.

I den forbindelse ønsker jeg å forsøke å informere om hva Høyre står for, og hva som vil være Høyres politikk i den kommende stortingsperioden - vedtatt av Høyres landsmøte i mai 2013.

Programmet er i 11 kapitler, så jeg vil ta for meg ett og ett hvor jeg skal lage en kortversjon av hvert kapittel.

Og jeg starter med kapittel 1: "Nye ideer og bedre løsninger".

Formålsparagrafen til Høyre er som følger: "Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid".

Høyres politikk bygger på respekt for tidligere generasjoner, og ansvarsfølelse for dem som kommer etter oss. Selv om dette programmet gjelder for kommende stortingsperiode, tar vi til orde for en helhetlig, ansvarlig og langsiktig politikk som har bærekraft også over tid.

Målet for Høyres politikk er et samfunn med muligheter for alle. Skal vi lykkes med å ta vare på de verdiene som preger den nordiske modellen trenger vi en skole- og velferdspolitikk som sikrer at flest mulig blir i stand til å delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet.

Programmet bygger på 4 grunnleggende ideer:

- mangfold er en positiv drivkraft for endring
- kunnskap er en forutsetning for å løse utfordringene vi står ovenfor
- det å skape verdier er verdifullt i seg selv
- spredning av makt gjør samfunnet sterkere

Livskraft, bærekraft og konkurransekraft vil være viktige momenter for videre utvikling. Livskraft handler om det som knytter oss sammen som mennesker. Høyre ønsker et sterkt og uavhengig sivilsamfunn for å sikre frihet, likeverd, mangfold og maktbalanse. Et bærekraftig samfunn er et samfunn som tar vare på grunnleggende samfunnsverdier, trygger velferden og tar vare på miljøet. Konkurransekraft sikrer oss fortsatt høy sysselsetting og et næringsliv som på flere områder hevder seg sterkt internasjonalt. I tillegg til å videreutvikle petroleumsindustrien må vi ha flere ben å stå på i fremtiden. Gode og stabile rammevilkår for næringslivet, og en skole der kunnskap settes først, er de viktigste forutsetningene for økt innovasjon og nye arbeidsplasser. Høyre ønsker å vri bruken av oljepenger fra offentlig forbruk og over til investeringer i bl.a. forskning, utdanning og samferdsel.

Samarbeid - eller motarbeid?

Finnmark, som vi lenge har kalt for "Mulighetenes fylke", viser nå for alvor at vi faktisk er det. Nå ligger mulighetene foran oss på løpende bånd, både innen fiskeri, mineraler, olje-/gassindustri - og vi trenger mye arbeidskraft fremover også som pedagoger, helsepersonell og de øvrige "tradisjonelle" yrkene.

Og dette kan vi lykkes med å få til, til å få tatt ut alt potensiale som ligger foran oss, og selv sitte igjen med ringvirkningene. Da må vi jobbe sammen, og trekke i samme retning. Trekke aktiviteten til vårt fylke! Vi må sikre at det er Finnmark som blir valgt som etablerersted for store selskap, både med avdelinger og hovedkontor. Vi må synliggjøre Finnmark som et attraktivt sted - lett tilgjengelig og med stor bolyst.

Vi skal ikke sitte som råvareleverandører, og miste både industri- og kompetansearbeidsplassene til byer lenger sør - til byer i andre fylker. Det betyr at vi må legge til rette for at de klokeste hodene faktisk velger Finnmark. Og vi må sikre at vår egen ungdom fullfører utdannelsen. De er viktig for oss, de er viktig for den fremtidige vekst. Vi må gjøre våre regioner spennende, og vi må legge til rette for felles bo- og arbeidsmarkedsregioner innad i fylket - på tvers av kommunene. Det betyr god kommunikasjon - både på vei, med båt og med fly.

I dag bruker vi Tromsø som knutepunkt for flytrafikken. Vi flyr all trafikk fra fylkets småflyplasser til en lufthavn i et annet fylke - med en allerede sprengt kapasitet. For å sikre tilgjengelighet og mulighet i eget fylket burde flytrafikken fra fylkets lufthavner rutes inn mot Alta og Kirkenes - bare da klarer vi å bygge opp et rutenett også ut av fylket som har god regularitet og hyppige avganger.

Det var et felles krav fra et samlet fylke, men vi ble ikke lyttet til av regjeringen. Å lytte til de som vet hvor skoen trykker, og som har et genuint ønske om videreutvikling, burde vært alfa og omega – spesielt dersom nordområdesatsingen skulle være mer enn ord.

Å komme seg fra Finnmark til Oslo bør være mulig med direkteruter også etter kl. 12 om formiddagen, slik vi opplevde var umulig sist vinter! Det krever et næringsliv som vurderer hvor de skal etablere seg. Finnmark - eller Troms/Nordland. Eller for så vidt: Østlandet, Vestlandet eller Sørlandet.

Det gikk tidligere en hurtigbåt mellom Alta og Hammerfest som også bidro til at passasjergrunnlaget for direkterutene sørover var godt, og at hele regionen fikk tilgang til forutsigbare og rimelige flyreiser. Den ble for noen år siden lagt ned av fylkeskommunen, og båten har vært et stort savn for innbyggerne, for næringslivet og for utviklingen og bolysten i aksen Alta-Hammerfest. Alta Kommunes forsøk på å få båten opp å gå igjen har vist seg dårlig mottatt både hos fylkeskommunen og hos Boreal. Det er etter utallige forsøk ikke mulig å få et svar på hva det vil koste å få ruten tilbake i høst som et «prosjekt» mens man venter på at det nye anbudet trår i kraft i 2016. Vest-Finnmark kan ikke vente så lenge! Dersom Boreal, som hevder de sitter på konsesjon, ikke vil informere om hva de skal ha for å kjøre ruten får de si fra seg denne konsesjonen – så kan vi gå ut på det åpne markedet å skaffe denne sårt tiltrengte forbindelsen mellom de to store byene i regionen. Akkurat nå er saken fastlåst hos fylkeskommunen, og det bekymrer meg sterkt. Men jeg kommer ikke til å gi opp, jeg jobber fortsatt for en løsning slik at vi kan få hurtigbåten tilbake allerede til høsten.

I den fremtidige utviklingen i Finnmark har Alta mye å bidra med, og vil være en viktig motvekt til både Tromsø og Bodø. Alta har et stort kompetansemiljø etablert, et godt klima og alt ligger til rette for at Alta kan bli et solid og viktig trafikknutepunkt for hele regionen som sikrer god forbindelse både innad og ut av fylket. Og et samlet og tydelig Finnmark er det viktigste trumfkortet vi har i den videre jobben.

Laila Davidsen
Ordfører i Alta Kommune

Honnør til politikere?

I siste utgave av Kommunal Rapport er NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund sitert på følgende: “Det er for utakknemlig å være politiker i dag, så de skal ha honnør, de som er det”.

Det får meg til å dele noen refleksjoner, for dette er dessverre helt korrekt observert av Skogen Lund.

Som lokalpolitiker og nå ordfører i en middels stor kommune har jeg ofte gjort meg følgende tanker: Hvorfor driver vi med dette? Hvorfor bruker jeg all min tid på politikk, på å gjøre gode politiske vedtak for det jeg tror på, på å reise rundt å markedsføre min by, og på å legge til rette for at innbyggerne og næringslivet skal kunne ha en best mulig hverdag?

Når man velger å ofre privatlivet og fritiden for disse oppgavene: Hva er årsaken? Jo, det er for at man har en grunnleggende tro på at man kan gjøre en forskjell – en positiv forskjell.

Mange går inn i politikken med selvtillit, med tro på seg selv, med en tro på at man er godt rustet med sunn fornuft og kan representere befolkningen godt. Underveis vet jeg at mange mister denne troen. Og det er gjerne de som faktisk setter sin ære i å stille opp, de som setter sin ære i å gjøre en grundig jobb, og de som setter sin ære i å være talspersoner for viktige saker i samfunnet.

Når disse menneskene stadig opplever å bli bevisst misforstått, og gjerne hengt ut i all offentlighet med fete overskrifter, så gjør det noe med deg. Det gjør noe med familiene til disse, og med arbeidsgivere eller for den saks skyld fremtidige arbeidsgivere. Den genuine lyst til å være med å skape en bedre fremtid for innbyggerne forsvinner. Bare gnisten er igjen. Da kan to ting skje: den helles et glass vann over gnisten – og den er for evig borte. Eller det kan bæres et par kubber ved av tillitt, av støtte, av sannhet – til gnisten. Da vil disse menneskene igjen få lyst til å fortsette den gode jobben de er startet.

Og når lokalpolitikere opplever at de dyktigste og mest hardtarbeidende forsvinner ut av politikken – mister flere lysten til å fortsette. Hvilke politikere vil sitte igjen? Vi står foran et fremtidig lokaldemokratisk problem, og mange bør gå inn i seg selv.

Ikke minst media, som har mulighet til å ta knekken på hvem de måtte bestemme seg for. Som har mulighet til å fortelle akkurat de versjoner av sannheten de måtte ønske. Som har mulighet til å gi forsider til sine favoritter, med sine historier.

De som måtte være så uheldig å komme på kant med media er ferdig. Da spiller det ingen rolle om det blir hevdet at tilsvarsrett finnes. Det er bare på papiret. Ikke i den virkelige verden.

Hva forventes av politikere i dag? Skal vi forvente at politikere skal ligge våken om natta, og grue seg til hva som kommer på trykk i avisen dagen etter – og lure på om de kjenner seg igjen i fremstillingen? Skal vi forvente at politikere – som gjerne står til rette for sine faktiske meninger og handlinger – skal bli tillagt meninger og intensjoner de faktisk ikke har, og ukentlig ringe rundt til sine kollegaer med sin versjon av saken? Skal vi forvente at politikerne skal bruke mer tid på å fortvile over feilaktig fremstilling av sin politikk – enn at de skal bruke tid på det vervet de har takket ja til, det samfunnsoppdraget de har stilt seg til disposisjon for? Og skal vi forvente at politikerne advarer sine venner og familie om å lese kommentarfeltene på nett, der anonyme hetsere får boltre seg fritt?

Dette er spørsmål samfunnet er nødt å ta stilling til. Media må ta stilling til det. Og politikerkollegaer må ta stilling til det.

Og gir man opp, er det et tegn på svakhet? Noen vil hevde det. Og kanskje er det rett. Men det kan også være et tegn på ansvarlighet. Ansvarlighet ovenfor seg selv, sin familie – og sin by. Som ingen fortjener skal være i et evig negativt lys – når det er det motsatte de burde vært hedret med. Et positivt lys, en takk for sin innsats, og ikke minst – at de faktiske meningene og historiene kom frem. Det er en krevende øvelse.

Jeg gjentar igjen Kristin Skogen Lund: “Det er for utakknemlig å være politiker i dag, så de skal ha honnør, de som er det”.

Det er nok flere som i disse dager teller på knappene. Er det verdt det?