Samarbeid - eller motarbeid?

Finnmark, som vi lenge har kalt for "Mulighetenes fylke", viser nå for alvor at vi faktisk er det. Nå ligger mulighetene foran oss på løpende bånd, både innen fiskeri, mineraler, olje-/gassindustri - og vi trenger mye arbeidskraft fremover også som pedagoger, helsepersonell og de øvrige "tradisjonelle" yrkene.

Og dette kan vi lykkes med å få til, til å få tatt ut alt potensiale som ligger foran oss, og selv sitte igjen med ringvirkningene. Da må vi jobbe sammen, og trekke i samme retning. Trekke aktiviteten til vårt fylke! Vi må sikre at det er Finnmark som blir valgt som etablerersted for store selskap, både med avdelinger og hovedkontor. Vi må synliggjøre Finnmark som et attraktivt sted - lett tilgjengelig og med stor bolyst.

Vi skal ikke sitte som råvareleverandører, og miste både industri- og kompetansearbeidsplassene til byer lenger sør - til byer i andre fylker. Det betyr at vi må legge til rette for at de klokeste hodene faktisk velger Finnmark. Og vi må sikre at vår egen ungdom fullfører utdannelsen. De er viktig for oss, de er viktig for den fremtidige vekst. Vi må gjøre våre regioner spennende, og vi må legge til rette for felles bo- og arbeidsmarkedsregioner innad i fylket - på tvers av kommunene. Det betyr god kommunikasjon - både på vei, med båt og med fly.

I dag bruker vi Tromsø som knutepunkt for flytrafikken. Vi flyr all trafikk fra fylkets småflyplasser til en lufthavn i et annet fylke - med en allerede sprengt kapasitet. For å sikre tilgjengelighet og mulighet i eget fylket burde flytrafikken fra fylkets lufthavner rutes inn mot Alta og Kirkenes - bare da klarer vi å bygge opp et rutenett også ut av fylket som har god regularitet og hyppige avganger.

Det var et felles krav fra et samlet fylke, men vi ble ikke lyttet til av regjeringen. Å lytte til de som vet hvor skoen trykker, og som har et genuint ønske om videreutvikling, burde vært alfa og omega – spesielt dersom nordområdesatsingen skulle være mer enn ord.

Å komme seg fra Finnmark til Oslo bør være mulig med direkteruter også etter kl. 12 om formiddagen, slik vi opplevde var umulig sist vinter! Det krever et næringsliv som vurderer hvor de skal etablere seg. Finnmark - eller Troms/Nordland. Eller for så vidt: Østlandet, Vestlandet eller Sørlandet.

Det gikk tidligere en hurtigbåt mellom Alta og Hammerfest som også bidro til at passasjergrunnlaget for direkterutene sørover var godt, og at hele regionen fikk tilgang til forutsigbare og rimelige flyreiser. Den ble for noen år siden lagt ned av fylkeskommunen, og båten har vært et stort savn for innbyggerne, for næringslivet og for utviklingen og bolysten i aksen Alta-Hammerfest. Alta Kommunes forsøk på å få båten opp å gå igjen har vist seg dårlig mottatt både hos fylkeskommunen og hos Boreal. Det er etter utallige forsøk ikke mulig å få et svar på hva det vil koste å få ruten tilbake i høst som et «prosjekt» mens man venter på at det nye anbudet trår i kraft i 2016. Vest-Finnmark kan ikke vente så lenge! Dersom Boreal, som hevder de sitter på konsesjon, ikke vil informere om hva de skal ha for å kjøre ruten får de si fra seg denne konsesjonen – så kan vi gå ut på det åpne markedet å skaffe denne sårt tiltrengte forbindelsen mellom de to store byene i regionen. Akkurat nå er saken fastlåst hos fylkeskommunen, og det bekymrer meg sterkt. Men jeg kommer ikke til å gi opp, jeg jobber fortsatt for en løsning slik at vi kan få hurtigbåten tilbake allerede til høsten.

I den fremtidige utviklingen i Finnmark har Alta mye å bidra med, og vil være en viktig motvekt til både Tromsø og Bodø. Alta har et stort kompetansemiljø etablert, et godt klima og alt ligger til rette for at Alta kan bli et solid og viktig trafikknutepunkt for hele regionen som sikrer god forbindelse både innad og ut av fylket. Og et samlet og tydelig Finnmark er det viktigste trumfkortet vi har i den videre jobben.

Laila Davidsen
Ordfører i Alta Kommune