I siste utgave av Kommunal Rapport er NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund sitert på følgende: “Det er for utakknemlig å være politiker i dag, så de skal ha honnør, de som er det”.
Det får meg til å dele noen refleksjoner, for dette er dessverre helt korrekt observert av Skogen Lund.
Som lokalpolitiker og nå ordfører i en middels stor kommune har jeg ofte gjort meg følgende tanker: Hvorfor driver vi med dette? Hvorfor bruker jeg all min tid på politikk, på å gjøre gode politiske vedtak for det jeg tror på, på å reise rundt å markedsføre min by, og på å legge til rette for at innbyggerne og næringslivet skal kunne ha en best mulig hverdag?
Når man velger å ofre privatlivet og fritiden for disse oppgavene: Hva er årsaken? Jo, det er for at man har en grunnleggende tro på at man kan gjøre en forskjell – en positiv forskjell.
Mange går inn i politikken med selvtillit, med tro på seg selv, med en tro på at man er godt rustet med sunn fornuft og kan representere befolkningen godt. Underveis vet jeg at mange mister denne troen. Og det er gjerne de som faktisk setter sin ære i å stille opp, de som setter sin ære i å gjøre en grundig jobb, og de som setter sin ære i å være talspersoner for viktige saker i samfunnet.
Når disse menneskene stadig opplever å bli bevisst misforstått, og gjerne hengt ut i all offentlighet med fete overskrifter, så gjør det noe med deg. Det gjør noe med familiene til disse, og med arbeidsgivere eller for den saks skyld fremtidige arbeidsgivere. Den genuine lyst til å være med å skape en bedre fremtid for innbyggerne forsvinner. Bare gnisten er igjen. Da kan to ting skje: den helles et glass vann over gnisten – og den er for evig borte. Eller det kan bæres et par kubber ved av tillitt, av støtte, av sannhet – til gnisten. Da vil disse menneskene igjen få lyst til å fortsette den gode jobben de er startet.
Og når lokalpolitikere opplever at de dyktigste og mest hardtarbeidende forsvinner ut av politikken – mister flere lysten til å fortsette. Hvilke politikere vil sitte igjen? Vi står foran et fremtidig lokaldemokratisk problem, og mange bør gå inn i seg selv.
Ikke minst media, som har mulighet til å ta knekken på hvem de måtte bestemme seg for. Som har mulighet til å fortelle akkurat de versjoner av sannheten de måtte ønske. Som har mulighet til å gi forsider til sine favoritter, med sine historier.
De som måtte være så uheldig å komme på kant med media er ferdig. Da spiller det ingen rolle om det blir hevdet at tilsvarsrett finnes. Det er bare på papiret. Ikke i den virkelige verden.
Hva forventes av politikere i dag? Skal vi forvente at politikere skal ligge våken om natta, og grue seg til hva som kommer på trykk i avisen dagen etter – og lure på om de kjenner seg igjen i fremstillingen? Skal vi forvente at politikere – som gjerne står til rette for sine faktiske meninger og handlinger – skal bli tillagt meninger og intensjoner de faktisk ikke har, og ukentlig ringe rundt til sine kollegaer med sin versjon av saken? Skal vi forvente at politikerne skal bruke mer tid på å fortvile over feilaktig fremstilling av sin politikk – enn at de skal bruke tid på det vervet de har takket ja til, det samfunnsoppdraget de har stilt seg til disposisjon for? Og skal vi forvente at politikerne advarer sine venner og familie om å lese kommentarfeltene på nett, der anonyme hetsere får boltre seg fritt?
Dette er spørsmål samfunnet er nødt å ta stilling til. Media må ta stilling til det. Og politikerkollegaer må ta stilling til det.
Og gir man opp, er det et tegn på svakhet? Noen vil hevde det. Og kanskje er det rett. Men det kan også være et tegn på ansvarlighet. Ansvarlighet ovenfor seg selv, sin familie – og sin by. Som ingen fortjener skal være i et evig negativt lys – når det er det motsatte de burde vært hedret med. Et positivt lys, en takk for sin innsats, og ikke minst – at de faktiske meningene og historiene kom frem. Det er en krevende øvelse.
Jeg gjentar igjen Kristin Skogen Lund: “Det er for utakknemlig å være politiker i dag, så de skal ha honnør, de som er det”.
Det er nok flere som i disse dager teller på knappene. Er det verdt det?
