Hvorfor nei til OL i Oslo i 2022?
I lang tid har det vært jobbet fra toppidretten og Oslo Kommunes side med et OL i Oslo i 2022. Dette har ikke vært et folkekrav, og debatten om å arrangere et eventuelt OL har ikke vi som innbyggere fått være med på. Her ligger nok noe av forklaringen på hvorfor de fleste nå har fått nok, og ber om at disse planene umiddelbart skrinlegges!
At IOC fremstår som kravstor, overlegen og pompøs er et tema jeg lar ligge - det er kjent.
Men det et faktum at idrettslag og kommuner rundt i det ganske land har store utfordringer med den lange ventetiden på å få sine forhåndsgodkjente spillemidler utbetalt. Den mellomfinansieringen som må gjøres lokalt tar mye av kreftene til våre ildsjeler som de burde fått brukt på det aller viktigste: tilrettelegge for idrettsaktiviteter for våre barn og unge!
Det er vi ute i kommunene som møter fortvilte idrettsledere, fortvilte foreldre og fortvilte barn og unge som ikke får mulighet til å drive innendørsidrett da hallkapasiteten er sprengt.
Denne situasjonen kan ikke fortsette: dette er dårlig folkehelsearbeid! Det er jo ute i kommunene vi må gi ungdommen mulighet til å drive idrett - ikke foran en TV-skjerm 14 dager i 2022.
I 2008 støttet jeg idrettens argumentasjon om å si nei til et OL i Tromsø, nettopp begrunnet i det store etterslepet vi hadde på spillemidler. Den gang var etterslepet 1,8 milliarder kroner. I ettertid har dette økt til 2,5 milliarder, og NÅ synes idretten at et OL i Norge er en god ide?
Det er også forunderlig at noen mener at å bruke 35 milliarder på 14 dager har vi råd til, men å bruke 2,5 milliarder på å fjerne etterslepet på dagens spillemidler - det har vi altså ikke råd til?
Konklusjon:
1. Legg planene om OL i Oslo i 2022 i skuffen.
2. Fjern etterslepet på 2,5 milliarder på tildeling av spillemidler
3. Få et nasjonalt engasjement rundt et eventuelt fremtidig OL i Norge
4. Ta opp igjen fra skuffen det arbeidet det nå er brukt hundrevis av millioner kroner på
I 2022 blir det ikke OL i Norge!
Laila Davidsen
Ordfører i Alta Kommune (H)
onsdag 16. juli 2014
onsdag 11. september 2013
Borgerlig regjering
Valget er over, og jeg er utrolig glad!
Jeg har store forventinger til den nye regjeringen, og gleder meg til å se forbedringer og forenklinger ute i kommunene raskt.
At jeg ikke fikk laget blogginnlegg om alle kapitlene i Høyres program får vi heller bære over med.....noe forhindret meg underveis :-)
Og ja - jeg er også spent på sammensetningen av den nye regjeringen. Hvilke parti danner den, og hvem får de ulike minsterpostene. Så spenningen fortsetter ennå noen uker. Dette kommer til å gå bare godt.
Laila
Jeg har store forventinger til den nye regjeringen, og gleder meg til å se forbedringer og forenklinger ute i kommunene raskt.
At jeg ikke fikk laget blogginnlegg om alle kapitlene i Høyres program får vi heller bære over med.....noe forhindret meg underveis :-)
Og ja - jeg er også spent på sammensetningen av den nye regjeringen. Hvilke parti danner den, og hvem får de ulike minsterpostene. Så spenningen fortsetter ennå noen uker. Dette kommer til å gå bare godt.
Laila
lørdag 24. august 2013
Kapittel 4: Samferdsel
Høyre ser nødvendigheten av en sterk satsing på infrastruktur og veibygging. Dette har vært et nedprioritert område i for mange år, og nå rammer det sterkt både næringsliv og innbyggere.
Offensiv satsing på kollektiv i og rundt de store byene, og hurtig utbygging av vei (både vedlikehold og nybygg) i resten av landet må komme i gang raskt.
Norge trenger en infrastruktur som er tilpasset fremtidens krav til sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet. Flere, bedre og tryggere veier vil knytte landet sammen, styrke vår konkurransekraft og sikre livskraftige lokalsamfunn.
Det norske veinettet er for dårlig utbygget og for dårlig vedlikeholdt. Høyre mener det trengs økte bevilgninger både til investeringer og til vedlikehold, og mer helhetlige løsninger for planlegging, bygging og finansiering.
Trafikksikkerhet må også være i fokus, og vi behøver en økt utbygging av gang- og sykkelveier.
Høyre vil at mer av overskuddet fra oljefondet skal brukes til investering i infrastruktur - slik intensjonen med handlingsregelen egentlig var.
Sikkerheten på sjøen og et høyt beredskapsnivå langs hele kysten er også viktig oppgaver for Høyre.
Flytrafikken er en sentral del av det norske transportnettet, og det er viktig å sørge for rammevilkår som sikrer et godt flytransporttilbud og en nødvendig oppgradering av flyplasser og rullebaner.
Offensiv satsing på kollektiv i og rundt de store byene, og hurtig utbygging av vei (både vedlikehold og nybygg) i resten av landet må komme i gang raskt.
Norge trenger en infrastruktur som er tilpasset fremtidens krav til sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet. Flere, bedre og tryggere veier vil knytte landet sammen, styrke vår konkurransekraft og sikre livskraftige lokalsamfunn.
Det norske veinettet er for dårlig utbygget og for dårlig vedlikeholdt. Høyre mener det trengs økte bevilgninger både til investeringer og til vedlikehold, og mer helhetlige løsninger for planlegging, bygging og finansiering.
Trafikksikkerhet må også være i fokus, og vi behøver en økt utbygging av gang- og sykkelveier.
Høyre vil at mer av overskuddet fra oljefondet skal brukes til investering i infrastruktur - slik intensjonen med handlingsregelen egentlig var.
Sikkerheten på sjøen og et høyt beredskapsnivå langs hele kysten er også viktig oppgaver for Høyre.
Flytrafikken er en sentral del av det norske transportnettet, og det er viktig å sørge for rammevilkår som sikrer et godt flytransporttilbud og en nødvendig oppgradering av flyplasser og rullebaner.
Hvorfor stemmer jeg Høyre?
Jeg stemmer Høyre. Og det er det mange grunner til. Stortingsvalgprogrammet for perioden 2013-2017 er full av gode grunner.
Høyre er er parti som tar enkeltmennesket på alvor, og som ønsker et mindre statlig byråkrati. Like rettigheter uavhengig av økonomi henger også høyt hos Høyre. Det betyr at dagens praksis hvor du kan snike i helsekøen om du betaler selv er usolidarisk. Høyre ønsker at alle skal få rask behandling, og at det skal være det offentlige som tar regninga.
Skattelette har de fleste av oss ikke bruk for. Men noen har faktisk det. De lavtlønte bør betale mindre skatt, slik at de kan leve av egen inntekt. Å skattlegge de lavtlønte så høyt at de må banke på døra hos andre offentlige instanser for å få betalt sin husleie (i et overopphetet boligmarked) er ikke solidarisk. Det er ganske nedverdigende for de det gjelder. De aller fleste mennesker ønsker å kunne forsørge seg selv, da må samfunnet tilrettelegge for at det er mulig.
Innenfor det private næringslivet har vi også laget urimelige hinder. Det er laget et skjemavelde, lovhierarki og byråkrati som kan spenne bein under selv den mest ihuga og innovatie næringslivsaktør. Det private næringslivet er fremtida vår - vi må lage et system som sikrer vekstmuligheter for de. Trygge arbeidsplasser er grunnpilaren i velferdssamfunnet, og da kan ikke det offentlige byråkratiet være vekstnæringen.
De siste årene har vi sett en voldsom vekst av pasienter - ikke bare til de ordinære sykehusene - men også innenfor rus- og psykiatrifeltet. Dette er pasienter som må hjelpes så tidlig som mulig, og som må gis helhetlige og gode tilbud både før, under og etter behandling. Dette er et område som i altfor mange år har blitt forsømt, og jeg er glad for at med Høyre i regjering vil denne gruppen bli prioritert. Dette er mennesker som både kan og vil bidra i samfunnet, dersom vi bare gir dem en hjelpende hånd i en vanskelig fase av livet.
Å sørge for en god skolegang med tidlig innsats for de som behøver det er også helt avgjørende for at barna skal kunne vokse opp til å bli i stand til å ta landet videre, og til å bidra i arbeidslivet. Jo flere som faller utenfor, jo vanskeligere vil det være å opprettholde landet som et av verdens beste land å bo i. Det må vi ta på alvor.
De aller fleste av oss har alt vi trenger, men vi må innse at mange er ikke like heldige. Selv ikke i Norge. Jo tidligere vi klarer å få gjort grep for å sikre alle en sjanse i hverdagen - og sikrer et variert næringsliv, jo bedre vil også landet være for våre etterkommere.
Høyre er er parti som tar enkeltmennesket på alvor, og som ønsker et mindre statlig byråkrati. Like rettigheter uavhengig av økonomi henger også høyt hos Høyre. Det betyr at dagens praksis hvor du kan snike i helsekøen om du betaler selv er usolidarisk. Høyre ønsker at alle skal få rask behandling, og at det skal være det offentlige som tar regninga.
Skattelette har de fleste av oss ikke bruk for. Men noen har faktisk det. De lavtlønte bør betale mindre skatt, slik at de kan leve av egen inntekt. Å skattlegge de lavtlønte så høyt at de må banke på døra hos andre offentlige instanser for å få betalt sin husleie (i et overopphetet boligmarked) er ikke solidarisk. Det er ganske nedverdigende for de det gjelder. De aller fleste mennesker ønsker å kunne forsørge seg selv, da må samfunnet tilrettelegge for at det er mulig.
Innenfor det private næringslivet har vi også laget urimelige hinder. Det er laget et skjemavelde, lovhierarki og byråkrati som kan spenne bein under selv den mest ihuga og innovatie næringslivsaktør. Det private næringslivet er fremtida vår - vi må lage et system som sikrer vekstmuligheter for de. Trygge arbeidsplasser er grunnpilaren i velferdssamfunnet, og da kan ikke det offentlige byråkratiet være vekstnæringen.
De siste årene har vi sett en voldsom vekst av pasienter - ikke bare til de ordinære sykehusene - men også innenfor rus- og psykiatrifeltet. Dette er pasienter som må hjelpes så tidlig som mulig, og som må gis helhetlige og gode tilbud både før, under og etter behandling. Dette er et område som i altfor mange år har blitt forsømt, og jeg er glad for at med Høyre i regjering vil denne gruppen bli prioritert. Dette er mennesker som både kan og vil bidra i samfunnet, dersom vi bare gir dem en hjelpende hånd i en vanskelig fase av livet.
Å sørge for en god skolegang med tidlig innsats for de som behøver det er også helt avgjørende for at barna skal kunne vokse opp til å bli i stand til å ta landet videre, og til å bidra i arbeidslivet. Jo flere som faller utenfor, jo vanskeligere vil det være å opprettholde landet som et av verdens beste land å bo i. Det må vi ta på alvor.
De aller fleste av oss har alt vi trenger, men vi må innse at mange er ikke like heldige. Selv ikke i Norge. Jo tidligere vi klarer å få gjort grep for å sikre alle en sjanse i hverdagen - og sikrer et variert næringsliv, jo bedre vil også landet være for våre etterkommere.
fredag 16. august 2013
Leserinnlegg fra meg og Frank ang. sykehusutredning
Dette er et felles tilsvar fra meg og Frank i forbindelse med de evinnelige oppslagene om hva vi mener om fremtidig helsetjenester i regionen. For oss er det viktig å få en helthetlig utredning på hvilke tjenester som skal leveres hvor - i tråd med Finnmark Høyres politikk:
Høyre står fast på vår politikk
Etter utallige henvendelser fra ulike Høyre-politkere til Altaposten om vårt ståsted angående fremtidig helsetjenester i Vest-Finnmark registrerer vi at lederartikkelen i tirsdagens avis i aller høyeste grad sår tvil om vår troverdighet. I en viktig valgkamp er det meget beklagelig.
Høyre står fast på vår politikk
Etter utallige henvendelser fra ulike Høyre-politkere til Altaposten om vårt ståsted angående fremtidig helsetjenester i Vest-Finnmark registrerer vi at lederartikkelen i tirsdagens avis i aller høyeste grad sår tvil om vår troverdighet. I en viktig valgkamp er det meget beklagelig.
Høyre har aldri hatt som strategi å tale med to tunger. Laila
Davidsens utspill angående en helhetlig utredning av fremtidens sykehusstruktur
og helsetjenester er overhodet ikke sensasjonelt. Det er helt i tråd med hva
Høyre har ønsket i flere år. Altapostens leder hevder også at Høyre har vært
garantist for at dagens sykehusstruktur ligger fast - selv om Altaposten er godt
kjent med Finnmark Høyres programformulering fra 2011: "Høyre vil kreve
nødvendige og objektive utrednigner før helseinvesteringer, slik at dagens og
fremtidens behov sikres på best mulig måte".
For
Høyre er målet med helsepolitikken å levere gode helsetjenester så nær brukerne
som mulig. Da må man starte med spørsmålet, hva kan man levere
hvor?
I
tillegg er det slik at investeringer av slike størrelser som investeringsplanen
til Helse Nord beskriver krever helhetlige vurderinger. Helhet innebærer at man
ser på mange faktorer. Regionen, geografi, eksisterende institusjoner, fagmiljø,
fremskrevet vekst, utvikling av industriaktivitet, desentralisering av
tjenester, økonomi osv, osv.
For Høyre er det viktig at innbyggerne i hele regionen er
trygg på at de får et kvalitativt og faglig godt helsetilbud, hvor også
samfunnsøkonomiske utredninger er gjort. Hvordan dette skal løses i fremtiden
vil vi som politikere få beslutningsgrunnlag for etter en helhetlig
utredning.
Laila
Davidsen
Frank
Bakke-Jensen
torsdag 15. august 2013
Kapittel 3: HELSE!
Helsepolitikk er utrolig viktig - det berører oss alle, og ofte i en sårbar situasjon. Derfor er jeg utrolig glad for å her kunne presentere kortversjonen av helse-kapittelet i Høyres stortingsprogram 2013-2017.
Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester for alle. Nødvendige helsetjenester må sikres - når pasienten har behov for det. Høyre ønsker at flest mulig helsetjenester skal leveres så nær brukeren som mulig.
Selv om vi i all hovedsak har et godt helsevesen i dag, er det mange som ikke får nødvendig hjelp - og det er ofte de som har størst behov for hjelp.
Verken rusavhengie eller personer med psykiske helseplager får i dag god nok hjelp. Langt i fra god nok hjelp! Tilbudet om rusbehandling, omsorg, lavterskel helsetilbud og ettervern så styrkes kraftig, og det må innføres en sømløs overgang fra avrusning til rehabilitering. I dag overlates altfor mange til seg selv når de skrives ut fra rusklinikker. Det vet vi gjør situasjonen deres unødvendig vanskelig, og mange faller da tilbake til rusen.
Høyre ønsker forøvrig et fortsatt forbud mot besittelse og bruk av narkotika.
Også for mennesker med psykiske helseplager må det kommunale bo-, behandlings- og oppfølgingstilbudet styrkes. Barne- og ungdomspsykiatrien må også bygges ut, det er viktig å fange opp disse utfordringene tidlig. Det tverrfaglige samarbeidet og ettervernet på tvers av rusbehandling og psykisk helsevern må få fokus slik at man sikrer et helhetlig tilbud til store grupper med sammensatte lidelser.
Også kreftpasienter opplever at det tar for lang tid både å få diagnosen, og å få behandling.
Enkle inngrep er det også mange som står i kø for å få gjennomført, til belastning for både den det gjelder og arbeidsgiver.
Helse- og omsorgstjenesten i kommunene (primærhelsetjenesten) må styrkes. Det vil gi pasientene et bedre tilbud med mindre reiseavstand, økt kvalitet på behandling og sikkerhet for at ressursene blir brukt tidlig for å forebygge en forverring i sykdomsutviklingen.
Det må også bygges ut et allmennpsykologtilbud i kommunene.
Høyre ønsker en nasjonal minimumsstandard for hva ulike typer sykehus skal inneholde av tilbud og kompetanse - og også innen helsevesenet må byråkrati og rapportering reduseres. Høyre ønsker også å legge ned de regionale helseforetakene og erstatte dem med en bedre nasjonal styring av helsepolitikken.
For å sikre både pasienters og pårørendes rettigheter må det opprettes en form for "havarikommisjon", og alle sykehus må kvalitetssertifiseres.
Generelt folkehelsearbeid må også ha fokus - og implementeres i alle andre områder. Det må legges til rette for økt fysisk aktivitet i befolkningen, vi må ha mer fysisk aktivitet i skolen og vi må stimulere til og informere om et sunnere kosthold.
Økende levealder og også flere unge som har behov for pleie og omsorg krever økt kapasitet og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren. Høyre ønsker å legge til rette for at alle skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker, og kunne være selvhjulpne i hverdagen. For de som ikke kan bo hjemme må det sikres nok sykehjemsplasser/bofelleskap slik at alle kan være trygge på at de får hjelp når de har behov for det.
I år går TV-aksjonen til Nasjonalforeningen for folkehelse sitt arbeid for demens. Da er det gledelig å kunne informere om at Høyre har programfestet å styrke tilbudet til demente både hjemme og på institusjon, og også styrke forskningen på demens. Det må også etableres flere kompetansesentre og dagsentre for demente.
Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester for alle. Nødvendige helsetjenester må sikres - når pasienten har behov for det. Høyre ønsker at flest mulig helsetjenester skal leveres så nær brukeren som mulig.
Selv om vi i all hovedsak har et godt helsevesen i dag, er det mange som ikke får nødvendig hjelp - og det er ofte de som har størst behov for hjelp.
Verken rusavhengie eller personer med psykiske helseplager får i dag god nok hjelp. Langt i fra god nok hjelp! Tilbudet om rusbehandling, omsorg, lavterskel helsetilbud og ettervern så styrkes kraftig, og det må innføres en sømløs overgang fra avrusning til rehabilitering. I dag overlates altfor mange til seg selv når de skrives ut fra rusklinikker. Det vet vi gjør situasjonen deres unødvendig vanskelig, og mange faller da tilbake til rusen.
Høyre ønsker forøvrig et fortsatt forbud mot besittelse og bruk av narkotika.
Også for mennesker med psykiske helseplager må det kommunale bo-, behandlings- og oppfølgingstilbudet styrkes. Barne- og ungdomspsykiatrien må også bygges ut, det er viktig å fange opp disse utfordringene tidlig. Det tverrfaglige samarbeidet og ettervernet på tvers av rusbehandling og psykisk helsevern må få fokus slik at man sikrer et helhetlig tilbud til store grupper med sammensatte lidelser.
Også kreftpasienter opplever at det tar for lang tid både å få diagnosen, og å få behandling.
Enkle inngrep er det også mange som står i kø for å få gjennomført, til belastning for både den det gjelder og arbeidsgiver.
Helse- og omsorgstjenesten i kommunene (primærhelsetjenesten) må styrkes. Det vil gi pasientene et bedre tilbud med mindre reiseavstand, økt kvalitet på behandling og sikkerhet for at ressursene blir brukt tidlig for å forebygge en forverring i sykdomsutviklingen.
Det må også bygges ut et allmennpsykologtilbud i kommunene.
Høyre ønsker en nasjonal minimumsstandard for hva ulike typer sykehus skal inneholde av tilbud og kompetanse - og også innen helsevesenet må byråkrati og rapportering reduseres. Høyre ønsker også å legge ned de regionale helseforetakene og erstatte dem med en bedre nasjonal styring av helsepolitikken.
For å sikre både pasienters og pårørendes rettigheter må det opprettes en form for "havarikommisjon", og alle sykehus må kvalitetssertifiseres.
Generelt folkehelsearbeid må også ha fokus - og implementeres i alle andre områder. Det må legges til rette for økt fysisk aktivitet i befolkningen, vi må ha mer fysisk aktivitet i skolen og vi må stimulere til og informere om et sunnere kosthold.
Økende levealder og også flere unge som har behov for pleie og omsorg krever økt kapasitet og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren. Høyre ønsker å legge til rette for at alle skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker, og kunne være selvhjulpne i hverdagen. For de som ikke kan bo hjemme må det sikres nok sykehjemsplasser/bofelleskap slik at alle kan være trygge på at de får hjelp når de har behov for det.
I år går TV-aksjonen til Nasjonalforeningen for folkehelse sitt arbeid for demens. Da er det gledelig å kunne informere om at Høyre har programfestet å styrke tilbudet til demente både hjemme og på institusjon, og også styrke forskningen på demens. Det må også etableres flere kompetansesentre og dagsentre for demente.
Kapittel 2: Utdanning og kultur
Kunnskap i skolen er en av Høyres hovedsaker!
I dag er det alt for mange elever som går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Dette vil naturligvis hemme dem i det videre liv, og redusere deres mulighet i arbeidslivet.
Det viktigste for elevenes læring mener Høyre er gode lærere. Derfor ønsker vi å satse på etter- og videreutdanning av lærere fremfor gratis frukt og kulturskoletime i SFO. For oss er det viktig å starte i rett ende – med det viktigste først.
Vårt mål er at alle elevene skal møte sin ”drømmelærer” når de begynner på skolen, som er satt i stand til å gi barna den beste forutsetningen for lærdom. Noe vi også vet er et grunnleggende og iboende ønske også hos lærerne. Da må vi også forenkle og redusere omfanget av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav.
Høyre ønsker også å avvikle ordningen med egen karakter og eksamen i sidemål både i ungdomsskolen og den videregående skolen..
Høyres mål er at den offentlige skolen skal bli så god at den skaper muligheter for alle.
For å nå vårt mål om at 90 % av elevene skal fullføre og bestå en videregående opplæring er lærdommen i grunnskolen helt avgjørende. Men også den videregående skolen må evalueres og forbedres. Det er et urovekkende høyt frafall på flere av de yrkesfaglige linjene noe som svekker vår mulighet til å få utdannet tilstrekkelig med fagarbeidere. Særlig stort er frafallet blant de elevene som ikke får lærlingplass – derfor vil Høyre øke lærlingtilskuddet.
Alternative opplæringsløp må også innføres, som for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift og å styrke muligheten for at elevene kan veksle mellom opplæring i skole og bedrift under hele opplæringsløpet.
Norge har et rikt og variert kulturliv, og vi må verdsette og ivareta. Vi må legge til rette for økt entreprenørskap og innovasjon i kulturlivet, og vi må redusere søknadsbyråkratiet i kultursektoren. Det er også viktig å sikre et desentralisert kulturliv og styrke fagmiljøene også utenfor Oslo.
Høyre ser også verdien av å opprettholde en sterk norsk filmproduksjon, og å styrke regionale filmfond og sentre.
Idrett og frivillighet er andre områder som henger høyt hos Høyre – og må få et sterkere fokus. Idrett og fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen, og Høyre vil satse mer på bygging av idrettsanlegg over hele landet.
Vår egen kulturarv er også viktig å hegne om. Kunnskap om og opplevelse av vår egen kulturarv styrker identitetsfølelsen og gir samfunnsmessig tilhørighet. Vi må også stimulere til vern gjennom bruk av kulturarven, gjerne med ny og alternativ virksomhet.
I dag er det alt for mange elever som går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Dette vil naturligvis hemme dem i det videre liv, og redusere deres mulighet i arbeidslivet.
Det viktigste for elevenes læring mener Høyre er gode lærere. Derfor ønsker vi å satse på etter- og videreutdanning av lærere fremfor gratis frukt og kulturskoletime i SFO. For oss er det viktig å starte i rett ende – med det viktigste først.
Vårt mål er at alle elevene skal møte sin ”drømmelærer” når de begynner på skolen, som er satt i stand til å gi barna den beste forutsetningen for lærdom. Noe vi også vet er et grunnleggende og iboende ønske også hos lærerne. Da må vi også forenkle og redusere omfanget av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav.
Høyre ønsker også å avvikle ordningen med egen karakter og eksamen i sidemål både i ungdomsskolen og den videregående skolen..
Høyres mål er at den offentlige skolen skal bli så god at den skaper muligheter for alle.
For å nå vårt mål om at 90 % av elevene skal fullføre og bestå en videregående opplæring er lærdommen i grunnskolen helt avgjørende. Men også den videregående skolen må evalueres og forbedres. Det er et urovekkende høyt frafall på flere av de yrkesfaglige linjene noe som svekker vår mulighet til å få utdannet tilstrekkelig med fagarbeidere. Særlig stort er frafallet blant de elevene som ikke får lærlingplass – derfor vil Høyre øke lærlingtilskuddet.
Alternative opplæringsløp må også innføres, som for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift og å styrke muligheten for at elevene kan veksle mellom opplæring i skole og bedrift under hele opplæringsløpet.
Norge har et rikt og variert kulturliv, og vi må verdsette og ivareta. Vi må legge til rette for økt entreprenørskap og innovasjon i kulturlivet, og vi må redusere søknadsbyråkratiet i kultursektoren. Det er også viktig å sikre et desentralisert kulturliv og styrke fagmiljøene også utenfor Oslo.
Høyre ser også verdien av å opprettholde en sterk norsk filmproduksjon, og å styrke regionale filmfond og sentre.
Idrett og frivillighet er andre områder som henger høyt hos Høyre – og må få et sterkere fokus. Idrett og fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen, og Høyre vil satse mer på bygging av idrettsanlegg over hele landet.
Vår egen kulturarv er også viktig å hegne om. Kunnskap om og opplevelse av vår egen kulturarv styrker identitetsfølelsen og gir samfunnsmessig tilhørighet. Vi må også stimulere til vern gjennom bruk av kulturarven, gjerne med ny og alternativ virksomhet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)